Norsk Naturarv
blank
Hjem > Lover og konvensjoner >  Konvensjonen om biologisk mangfold (Riokonvensjonen)

Konvensjonen om biologisk mangfold (Riokonvensjonen)

ApollosommerfuglKonvensjonen har som formål å hindre at arter utryddes gjennom praktiske tiltak utført av de enkelte land. Norge var konvensjonens initiativtaker, og signerte den i 1992.
  • INNLEDNING
  • Artikkel 1. Målsetninger
  • Artikkel 2. Bruk av uttrykk
  • Artikkel 3. Prinsipp
  • Artikkel 4. Anvendelsesområde
  • Artikkel 5. Samarbeid
  • Artikkel 6. Generelle tiltak for bevaring og bærekraftig bruk
  • Artikkel 7. Identifisering og overvåkning
  • Artikkel 8. In situ bevaring
  • Artikkel 9. Ex situ bevaring
  • Artikkel 10. Bærekraftig bruk av komponenter av biologisk mangfold
  • Artikkel 11. Stimulerende tiltak
  • Artikkel 12. Forskning og opplæring
  • Artikkel 13. Opplæring og bevistgjøring av publikum
  • Artikkel 14. Konsekvensvurdering og begrensning av uheldige konsekvenser
  • Artikkel 15. Tilgang til genetiske ressurser

    INNLEDNING

    De kontraherende parter;

    Som er oppmerksom på det biologiske mangfoldets egenverdi samt de økologiske, genetiske, samfunnsmessige, økonomiske, vitenskapelige, utdannelsesmessige, kulturelle, fritidsmessige og estetiske verdier som biologisk mangfold og dets komponenter utgjør;

    Som også er oppmerksom på biologisk mangfolds betydning for den biologiske utvikling og for bevaringen av biosfærens livs-opprettholdende systemer;

    Som bekrefter at bevaring av biologisk mangfold er et fellesanliggende for menneskeheten;

    Som bekrefter på ny at statene har suverene rettigheter over sine biologiske ressurser;

    Som videre bekrefter at statene har ansvar for å bevare sitt biologiske mangfold og for å bruke sine biologiske ressurser på en bærekraftig mate;

    Som er bekymret over at biologisk mangfold er i ferd med å bli vesentlig redusert gjennom visse menneskelige aktiviteter;

    Som er klar over den generelle mangel på informasjon og kunnskaper om biologisk mangfold og om det presserende behovet for å utvikle vitenskapelig, teknisk og institusjonell kapasitet for å skape en grunnleggende forståelse som kan danne utgangspunkt for planlegging og iverksettelse av egnede tiltak;

    Som merker seg at det er av avgjørende betydning å forutse, hindre og angripe årsakene til vesentlig reduksjon eller tap av biologisk mangfold ved kilden,

    Som også merker seg at når det finnes en trussel om vesentlig reduksjon eller tap av biologiske mangfold, bor ikke mangelen på full vitenskapelig visshet brukes som grunn til å utsette tiltak for å unngå eller begrense denne trusselen;

    Som videre merker seg at den grunnleggende forutsetning for bevaring av biologisk mangfold er in situ bevaring av økosystemene og naturlige habitat, samt opprettholdelse og gjenoppbygging av levedyktige bestander av arter i deres naturlige miljo;

    Som videre merker seg at ex situ tiltak, fortrinnsvis i opprinnelseslandet, også kan spille en viktig rolle;

    Som erkjenner det nære og tradisjonelle avhengighetsforhold mange urbefolkningssamfunn og lokalsamfunn, som representerer tradisjonelle livsstiler, har til de biologiske ressurser, samt ønskeligheten av å dele likeverdig de fordeler som følger av bruken av tradisjonelle kunnskaper, innovasjoner og praksis som er av betydning for bevaring av biologisk mangfold og en bærekraftig bruk av dets komponenter;

    Som også erkjenner at kvinnene spiller en avgjørende rolle for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, og som bekrefter behovet for at kvinnene deltar fullt ut på alle nivier i utforming og iverksettelse av politikk for a bevare biologisk mangfold;

    Som understreker betydningen av og behovet for a fremme internasjonalt, regionalt og globalt samarbeid mellom stater og mellomstatlige organisasjoner samt ikke-offentlig sektor med henblikk på bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig bruk av dets komponenter;

    Som erkjenner at fremskaffelse av nye og ytterligere finansielle ressurser, samt en hensiktsmessig tilgang til relevante teknologier må forventes a kunne påvirke verdens evne til å håndtere tapet av biologisk mangfold vesentlig;

    Som videre erkjenner at særskilt ordning er påkrevet for i kunne tilfredsstille utviklingslandenes behov, herunder bevilgning av nye og ytterligere finansielle ressurser og hensiktsmessig tilgang til relevante teknologier;

    Som i denne forbindelse merker seg de minst utviklede lands og mindre øystaters spesielle situasjon;

    Som erkjenner at betydelige investeringer er påkrevet for i bevare biologisk mangfold, og at slike investeringer ventes å gi en lang rekke miljømessige, økonomiske og sosiale fordeler;

    Som erkjenner at økonomisk og sosial utvikling og utryddelse av fattigdom er utviklingslandenes fremste og overordnede prioritet;

    Som er oppmerksom på at bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold er av avgjørende betydning for å kunne tilfredsstille den økende verdensbefolkningens matvare- og helsebehov, samt andre behov, og at bade tilgang til og deling av genressurser og teknologi av denne grunn er av vesentlig betydning;

    Som merker seg at bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold til syvende og sist vil styrke de vennskapelige forbindelser mellom statene og bidra til fred for menneskeheten;

    Som ønsker å styrke og supplere eksisterende internasjonale ordninger for bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig bruk av dets komponenter, og

    Som er fast bestemt på å bevare og bruke biologisk mangfold på bærekraftig måte, til gagn for nåværende og fremtidige generasjoner;

    Er blitt enige om følgende:

    Artikkel 1. Målsetninger

    Denne konvensjonens målsetninger, som skal gjennomfares i samsvar med dens relevante bestemmelser, er bevaring av biologisk mangfold, bærekraftig bruk av dets komponenter og en rimelig og likeverdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genressurser, bl.a. gjennom en hensiktsmessig tilgang til genressurser og en hensiktsmessig overføring av relevante teknologier, der det tas hensyn til alle rettigheter over slike ressurser og teknologier, samt gjennom en hensiktsmessig finansiering.

    Artikkel 2. Bruk av uttrykk

    I denne konvensjon betyr:

    «Biologisk mangfold» variabiliteten hos levende organismer av alt opphav, herunder bl.a. terrestriske, marine eller andre akvatiske økosystemer og de økologiske komplekser som de er en del av; dette omfatter mangfold innenfor artene, på artsniva og på økosystemnivå.

    «Biologiske ressurser» genressurser, organismer og deler av slike, bestander eller andre biotiske deler av økosystemer som er av faktisk eller potensiell nytte eller verdi for menneskeheten.

    «Bioteknologi» enhver teknologisk anvendelse som gjør bruk av biologiske system er, levende organismer eller derivativer av disse til å lage eller modifisere produkter eller prosesser til en bestemt bruk.

    «Opprinnelsesland for genressurser» land som er i besittelse av slike genressurser under in situ forhold.

    «Land som leverer genressurser» land som skaffer til veie genressurser hentet fra in situ kilder, herunder bestander av både ville og domestiserte arter, eller hentet fra ex situ kilder, enten de har eller ikke har sin opprinnelse i vedkommende land.

    «Domestiserte eller kultiverte arter» arter hvis utviklingsprosess er påvirket av menneskene for å tilfredsstille deres behov.

    «Økosystem» et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer og det ikke-levende miljø rundt dem, som gjennom et samspill utgjør en funksjonell enhet.

    «Ex situ bevaring» bevaring av komponenter av biologisk mangfold utenfor deres naturlige habitat.

    «Genmateriale» ethvert materiale fra planter, dyr, mikrober eller av annen opprinnelse som inneholder funksjonelle arveenheter.

    «Genressurser» genmateriale av faktisk eller potensiell verdi.

    «Habitat» sted eller type område hvor en organisme eller en bestand naturlig forekommer.

    «In situ forhold» forhold der genressurser finnes innenfor økosystemer og naturlige habitat, og når det gjelder domestiserte eller kultiverte arter, i omgivelsene hvor de har utviklet sine særtrekk.

    «In situ bevaring» bevaring av økosystemer og naturlige habitat, samt opprettholdelse og gjenoppbygging av levedyktige bestander av arter i deres naturlige omgivelser og, når det gjelder domestiserte og kultiverte arter, i omgivelsene hvor de har utviklet sine særtrekk.

    «Beskyttet område» geografisk avgrenset område som er utpekt eller regulert og forvaltet med sikte på å oppfylle bestemte målsetninger for bevaring.

    «Regionalt økonomisk integrert organisasjon» en organisasjon bestående av suverene stater i en gitt region som disse medlemsstatene har overfart kompetanse til når det gjelder forhold som reguleres av denne konvensjon, og som er gitt behørig fullmakt, i henhold til dens interne prosedyrer, til å undertegne, ratifisere, samtykke i, godkjenne eller tiltre denne konvensjon.

    «Bærekraftig bruk» bruk av det biologiske mangfolds komponenter på en måte og i et tempo som ikke ferer til ødeleggelse av biologisk mangfold på sikt, og derved opprettholder dets potensiale til a tilfredsstille den nåværende og de fremtidige generasjoners behov og forhåpninger.

    «Teknologi» omfatter bioteknologi.

    Artikkel 3. Prinsipp

    Statene har i henhold til De forente nasjoners pakt og prinsippene i folkeretten suveren rett til å utnytte sine egne ressurser i samsvar med sin egen miljøpolitikk, og ansvaret for å å sikre at aktivitetene innenfor deres jurisdiksjon eller kontroll ikke medfører skade på miljøet i andre stater eller i omrader som ligger utenfor nasjonal jurisdiksjon.

    Artikkel 4. Anvendelsesområde

    Med forbehold for andre staters rettigheter og med mindre annet uttrykkelig er fastsatt i denne konvensjon, får bestemmelsene i denne konvensjon anvendelse i forhold til de enkelte kontraherende Parter;

    a) Når det gjelder det biologiske mangfolds komponenter, i områder innenfor Partens nasjonale jurisdiksjon; og

    b) når det gjelder prosesser og aktiviteter, uavhengig av hvor deres virkninger inntreffer, som finner sted under Partens jurisdiksjon eller kontroll, innenfor omradet for nasjonal jurisdiksjon eller utenfor området for nasjonal jurisdiksjon.

    Artikkel 5. Samarbeid

    Hver kontraherende Part skal, så langt det er mulig og hensiktsmessig, samarbeide med andre kontraherende Parter direkte eller, når forholdene tilsier det, gjennom kompetente internasjonale organisasjoner, angående områder utenfor nasjonal jurisdiksjon og om andre saker av felles interesse med sikte på bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold.

    Artikkel 6. Generelle tiltak for bevaring og bærekraftig bruk

    Hver kontraherende Part skal i henhold til sine egne forutsetninger og evner:

    a) utvikle nasjonale strategier, planer eller programmer for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold eller med henblikk på dette, tilpasse eksisterende strategier, planer eller programmer, som bl.a. skal gjenspeile tiltakene nedfelt i denne konvensjon som er relevante for vedkommende kontraherende Part; og

    b) integrere, sa langt det er mulig og hensiktsmessig, bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold i relevante sektorielle eller tverrsektorielle planer, programmer og politikk.

    Artikkel 7. Identifisering og overtaking

    Hver kontraherende Part skal, sa langt det er mulig og hensiktsmessig, særlig for formålene i artiklene 8 til 10:

    a) identifisere komponenter av biologisk mangfold som er av betydning for dets bevaring og bærekraftige bruk, idet det tas hensyn til den veiledende listen over kategorier i vedlegg I;

    b) ved hjelp av prøvetaking og andre metoder overvåke de komponenter av biologisk mangfold som er identifisert i henhold til bokstav a) ovenfor, idet det vies spesiell oppmerksomhet til felter hvor det haster å iverksette bevaringstiltak og felter som gir de største muligheter med hensyn til bærekraftig bruk;

    c) identifisere prosesser og typer aktiviteter som har eller som antas å ha betydelige uheldige konsekvenser for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, og overvake deres virkninger ved hjelp av prøvetaking og andre metoder; og d) opprettholde og organisere, ved hjelp av enhver mekanisme, data i forbindelse med identifiserings- og overvakingsaktivitetene i henhold til bokstav a), b) og c) ovenfor.

    Artikkel 8. In situ bevaring

    Hver kontraherende Part skal så langt det er mulig og hensiktsmessig:

    a) etablere et system av beskyttede områder eller områder der særlige tiltak må settes inn for å bevare biologisk mangfold;

    b) utvikle, der det er nødvendig, retningslinjer for utvelging, opprettelse og forvaltning av beskyttede områder eller områder der særlige tiltak må settes inn for å bevare biologisk mangfold;

    c) regulere eller forvalte biologiske ressurser som er viktige for bevaring av biologisk mangfold, enten det er innenfor eller utenfor de beskyttede områdene, med sikte på å sikre bevaring og en bærekraftig bruk av dem;

    d) fremme vern av økosystemene, naturlige habitat og opprettholdelse av levedyktige bestander av arter i deres naturlige omgivelser;

    e) fremme en miljømessig forsvarlig og bærekraftig utvikling i omrader som grenser til beskyttede omrader med henblikk på fremme vern av disse områdene;

    f) rehabilitere og gjenopprette ødelagte økosystemer, samt fremme gjenoppbygging av truede arter, bl.a. gjennom utvikling og iverksettelse av planer og andre forvaltningsstrategier;

    g) etablere og opprettholde metoder for å regulere, forvalte eller kontrollere risikoen forbundet med bruk og utsetting av levende modifiserte organismer utviklet ved hjelp av bioteknologi som kan antas å ha uheldige økologiske konsekvenser, og som vil kunne virke inn på bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, idet det også tas hensyn til risikoen for menneskenes helse;

    h) hindre innføring av, kontrollere eller utrydde fremmede arter som truer økosystemer, habitat eller arter;

    i) bestrebe seg på å skape de nødvendige vilkår for at nåværende bruksmåter er forenlige med bevaring av biologisk mangfold og en bærekraftig bruk av dets komponenter;

    j) under hensyntagen til sin nasjonale lovgivning, respektere, bevare og opprettholde de urbefolknings- og lokalsamfunnenes kunnskaper, innovasjoner og praksis, som representerer tradisjonelle livsstiler av betydning for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, og fremme en bredere anvendelse av disse, med samtykke og medvirkning fra innehaverne av slike kunnskaper, innovasjoner og praksis, samt oppfordre til en rimelig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av slike kunnskaper, innovasjoner og praksis;

    k) utvikle eller opprettholde lovgivning og/eller andre regulerende bestemmelser som er nødvendige for å beskytte truede arter og bestander;

    l) dersom det blir konstatert en betydelig uheldig virkning på biologisk mangfold i henhold til artikkel 7, regulere eller forvalte de relevante prosesser og typer aktiviteter; og

    m) samarbeide for å skaffe til veie finansiell eller annen stette for in situ bevaringstiltak beskrevet under bokstav a) til 1) ovenfor, spesielt for utviklingsland.

    Artikkel 9. Ex situ bevaring

    Hver kontraherende Part skal, sli langt det er mulig og hensiktsmessig, og hovedsakelig for å supplere in situ tiltak:

    a) vedta tiltak for ex situ bevaring av komponenter av biologisk mangfold, fortrinnsvis i opprinnelseslandet for slike komponenter;

    b) etablere og vedlikeholde anlegg for ex situ bevaring av og forskning om planter, dyr og mikroorganismer, fortrinnsvis i genressursenes opprinnelsesland;

    c) vedta tiltak for gjenoppbygging og rehabilitering av truede arter og for gjeninnføring av dem i deres naturlige habitat på hensiktsmessig måte;

    d) regulere og administrere innsamling av biologiske ressurser fra naturlige habitat med henblikk på ex situ bevaring på en måte som ikke truer økosystemer og in situ bestander av arter, bortsett fra når spesielle midlertidige ex situ tiltak er nødvendige i henhold til bokstav c) ovenfor; og

    e) samarbeide for å skaffe til veie finansiell støtte og annen stette til ex situ bevaringstiltak beskrevet under bokstav a) til d) ovenfor og for å opprette og vedlikeholde ex situ bevaringsanlegg i utviklingsland.

    Artikkel 10. Bærekraftig bruk av komponenter av biologisk mangfold

    Hver kontraherende Part skal, sa langt det er mulig og hensiktsmessig:

    a) integrere hensynet til bevaring og bærekraftig bruk av biologiske ressurser i nasjonale beslutningsprosesser;

    b) vedta tiltak vedrørende bruk av biologiske ressurser med sikte på å unngå eller minimalisere uheldige virkninger på biologisk mangfold;

    c) beskytte og oppmuntre sedvanlig bruk av biologiske ressurser etter tradisjonelle kulturelle metoder, som er forenlige med forutsetningene for bevaring og bærekraftig bruk;

    d) støtte de lokale befolkninger i å utvikle og iverksette utbedringstiltak i forringede områder, der biologisk mangfold er blitt redusert; og

    e) oppmuntre samarbeid mellom sine regjeringsmyndigheter og sin private sektor for å utvikle metoder som fremmer bærekraftig bruk av biologiske ressurser.

    Artikkel 11. Stimulerende tiltak

    Hver kontraherende Part skal, så langt det er mulig og hensiktsmessig, innføre økonomisk og samfunnsmessig forsvarlige tiltak som virker stimulerende for bevaring og bærekraftig bruk av det biologiske mangfolds komponenter.

    Artikkel 12. Forskning og opplæring

    Idet de tar hensyn til utviklingslandenes spesielle behov, skal de kontraherende Parter:

    a) opprette og opprettholde programmer for vitenskapelig og teknisk utdanning og opplæring for å kartlegge, bevare og sikre en bærekraftig bruk av biologisk mangfold og dets komponenter, samt gi stette til utdanning og opplæring for utviklingslandenes spesifikke behov;

    b) fremme og oppmuntre forskning som bidrar til bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, særlig i utviklingsland bl.a. i samsvar med vedtak fattet av Partsmøtet etter anbefalinger fra Det underliggende organ for vitenskapelig, teknisk og teknologisk rådgivning; og

    c) i samsvar med bestemmelsene i artiklene 16,18 og 20 fremme og samarbeide om bruk av vitenskapelige fremskritt innen forskning om biologisk mangfold til å utvikle metoder for bevaring og bærekraftig bruk av biologiske ressurser.

    Artikkel 13. Opplæring og bevisstgjøring av publikum

    De kontraherende Parter skal:

    a) fremme og oppmuntre forståelsen av hvor viktig det er og hvilke tiltak som kreves for å bevare biologisk mangfold, så vel som å spre dette gjennom media, samt å ta inn slike emner i utdanningsprogrammer; og

    b) samarbeide, på hensiktsmessig måte, med andre stater og internasjonale organisasjoner for å utvikle programmer for opplæring og bevisstgjøring av publikum med hensyn til bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold.

    Artikkel 14. Konsekvensvurdering og begrensning av uheldige konsekvenser

    1. Hver kontraherende Part skal, si langt det er mulig og hensiktsmessig:

    a) innføre hensiktsmessige rutiner som krever miljøkonsekvensanalyser av de prosjektene Parten foreslår og som antas å ha betydelige uheldige virkninger for biologisk mangfold, med sikte på å unngå eller begrense mest mulig slike konsekvenser og, når forholdene tilsier det, åpne for folkelig deltagelse i slike rutiner;

    b) innføre hensiktsmessige ordninger for å sikre at det blir tatt behørig hensyn til de økologiske konsekvensene av dens programmer og politikk som antas å ha betydelige uheldige virkninger på biologisk mangfold;

    c) på grunnlag av gjensidighet, fremme underretning, utveksling av informasjon og konsultasjoner om aktiviteter under deres jurisdiksjon eller kontroll som antas å ha betydelige uheldige virkninger på biologisk mangfold i andre stater eller områder utenfor grensene for nasjonal jurisdiksjon, ved å oppmuntre til inngåelse av hensiktsmessige bilaterale, regionale eller multilaterale avtaler;

    d) i tilfelle overhengende eller alvorlig fare eller skade, som oppstår under dens jurisdiksjon eller kontroll, på biologisk mangfold i et område som horer inn under andre staters jurisdiksjon eller i områder utenfor grensene for nasjonal jurisdiksjon, umiddelbart underrette statene som risikerer å bli berørt av slik fare eller skade, samt iverksette tiltak for å avverge eller begrense mest mulig slik fare eller skade;

    e) fremme nasjonale ordninger for iverksettelse av krisetiltak som svar på aktiviteter eller hendelser, enten de har naturlige årsaker eller andre årsaker, som innebærer en alvorlig og overhengende fare for biologisk mangfold, samt oppmuntre internasjonalt samarbeid for å supplere nasjonal innsats og, dersom det er hensiktsmessig og statene eller de berørte regionale økonomisk integrerte organisasjonene er enige i det, etablere felles beredskapsplaner,

    2. Partsmøtet skal på grunnlag av undersøkelser som skal foretas, behandle ansvars- og erstatningsspørsmål, herunder gjenoppretting av og erstatning for skader som er påfert biologisk mangfold, unntatt når slikt ansvar er en rent intern sak.

    Artikkel 15. Tilgang til genetiske ressurser

    1. Idet det erkjennes at statene har suverene rettigheter over sine naturressurser, ligger myndigheten til å bestemme over tilgangen til genressursene hos de nasjonale regjeringer og er undergitt nasjonal lovgivning.

    2. Hver kontraherende Part skal bestrebe seg på å legge forholdene til rette for å lette andre kontraherende Parters tilgang til genetiske ressurser for miljømessig forsvarlig bruk, og skal ikke innfare restriksjoner som motvirker målsetningene i denne konvensjon.

    3. I medhold av denne konvensjonen menes med genressurser som skaffes til veie av en kontraherende Part, som nevnt i denne artikkel samt i artiklene 16 og 19, bare de genressurser som er levert av kontraherende Parter som er opprinnelsesland for disse ressursene, eller av de Parter som har skaffet seg genressursene i samsvar med denne konvensjon.

    4. Der det gis tilgang, skal dette skje på gjensidig avtalte vilkår og i samsvar med bestemmelsene i denne artikkel.

    5. Tilgang til genetiske ressurser skal være avhengig av forutgående informert samtykke fra den kontraherende Part som leverer slike ressurser, med mindre annet er bestemt av vedkommende Part.

    6. Hver kontraherende Part skal bestrebe seg på å utvikle og utføre vitenskapelig forskning basert på genressurser som er levert av andre kontraherende Parter, med disse kontraherende Partenes fulle medvirkning og om mulig i disse Parters omride.

    7. Hver kontraherende Part skal treffe hensiktsmessige rettslige, administrative eller politiske tiltak, og i samsvar med artiklene 16 og 19 og, om nødvendig, ved hjelp av den finansielle ordningen opprettet i artiklene 20 og 21, med sikte på å oppnå en rimelig og likeverdig fordeling med de kontraherende Parter som leverer disse ressursene, av resultatene fra forskning og utvikling og av fordelene som felger av kommersiell eller annen utnyttelse av genressursene. Slik fordeling skal skje på gjensidig avtalte vilkår.


dot


blank

Blank

Årets

Insektrapport 2014

Les mer...


Insektrapport 2011

Se rapport 40 MB


Flaggermus i Oslokirker, mai 2009

Se rapport (PDF, 724Kb)


Insektrapport 2008
Insektsrapport
Se rapport (PDF, 40Mb)


Kvalitetssikring av observasjoner av spissnutefrosk ved tidligere kjente yngledammer i Oslo, våren 2008

Se rapport (PDF, 1,2Mb)


Registrering av amfibier i Oslo 2008

Se rapport (PDF, 384Kb)


Registrering og overvåking av utvalgte insektarter i Oslo kommune, 2007
Rapportforside
Se rapport (PDF, 2,3Mb)


Kartlegging av stor vannsalamander Triturus cristatus i Oslo somrene 2006 og 2007

Se rapporten (PDF, 2,4Mb)


Overvåking og registrering av insekter i Oslo kommune i 2006
Forside rapport 2006
Se rapport (PDF, 4Mb)


Overvåking og registrering av insekter i Oslo kommune i 2005
Rapportforside
Se rapport (PDF, 2,95Mb)

blank
Stiftelsen Norsk Naturarv, Selteveien 188, 3512 HØNEFOSS, Telefon: 90 62 76 14, e-post: odel@odel.no, Copyright: © Norsk Naturarv