Norsk Naturarv
blank
Hjem > Naturarven > Biologisk mangfold > Planter og dyr > Amfibier > Salamandere > Spissnutet frosk

Spissnutet frosk

  • 1. Beskrivelse
  • 2. Adferd
  • 3. Livssyklus
  • 4. Økologi
  • 5. Utbredelse i Norge
  • 6. Utbredelse i verden
  • 7. Historikk
  • 8. Tilstand
  • 9. Lenker

    1. Beskrivelse

    Vanlig frosk blir 7-8 cm lang. Lysbrun med mørke tegninger og med mørk strek langs øynene. Korte forbein og lange bakbein. Er til forveksling lik vanlig frosk.


    Hunnfrosk i Herregårdsdammen, Oslo. Foto: Norsk Naturarv.

    2. Adferd

    Arten lever både på land og i vann, men er sterkt knyttet til dammen. Lever tilnærmet hele sitt liv 0-100 m fra dammen den ble klekket i og hvor den gyter. Trives i spesielt i våte og fuktige områder. På land fører de et nattaktivt liv med å jakte på hvirvelløse dyr. Om dagen gjemmer de seg for rovdyr (fugler og pattedyr) og uttørking, i skyggefulle og fuktige steder.

    Hannen tiltrekker seg hunnen i vann om våren ved å kvekke. Lyden lages av to strupeposer. Parring finner sted med en gang isen tiner, månedsskifte april-mai.

    Når eggene er lagt forlater hunnen og hannene gytedammen, men ikke lengre unna enn at de kan hoppe ut i dammen når de blir skremt.

    3. Livssyklus

    Hunnen legger 500-6000 egg i klaser. Froskene parrer seg og gyter en ukes tid og foretrekker i utgangspunktet å legge eggklasene hver for seg, men med mye frosk kan de bli liggende tett. Eggene ligger ofte på grunner der vannet er varmere. Eggleggingen finner seg regel sted rett etter at isen har gått, men som regel rundt 5 døgn etter at den vanlige frosken har begynt å legge sine.

    Eggene klekkes i vann der rumpetrollene utvikler seg og småfroskene kryper på land i løpet av august-september. I enkelte tilfeller overvintrer rumpetrollene i gytedammen. De unge froskene lever 2-4 år på land til de er kjønnsmodne. Da søker de seg tilbake til dammen der de ble klekket for å formere seg. Overvintring foregår på land, fra november til april. Dvale foregår nede i jorden dypt nok til at frosten ikke dreper dem.


    Foto: Norsk Naturarv.

    4. Økologi


    Foto: Norsk Naturarv.

    Arten finnes i alle typer miljøer fra gårdsdammer, steinbrudd til myrer, hvor det er fiskeløse vann. I hovedsak er den vanligst å finne i åpne landskap/jordbruksområder. Spissnutet frosk er en lavlandsart som sjelden påtreffes 200 moh.

    Egglegging foregår i vann der yngelen utvikler seg. Forøvrig lever dyrene på land resten av året hvor de også går i dvale. Spissnutet frosk krever fiskeløse vann med vannplanter; dypere enn 0,5 m og større enn 10 m² for å kunne yngle. Forenklet kan det sies at eneste krav den stiller er at vannet ikke tørker ut eller blir for varmt og at det er oksygen og mat nok til rumpetrollene gjennom hele sommeren.

    Vanlig frosk lever av hvirvelløse dyr. På land hovedsakelig mark, snegler og larver. I vann alger og planterester, men kan også ete døde insekter og rumpetroll. Forenklet sagt kan en si at den eter alt som ligger stille.

    5. Utbredelse i Norge

    Spissnutet frosk er i hovedsak en sydlig og en østlig art, og påtreffes fra Agder til Østfold

    6. Utbredelse i verden

    Spredd fra Mellom- og Nord-Europa kyst til Ural i Russland. Nordgrense i Syd-Skandinavia. Generelt kan det sies at den er jevnt fordelt og generelt uvanlig over hele sitt utbredelsesområde.

    7. Historikk

    Arten er første gang beskrevet av Nilsson i 1842.

    Bestanden med spissnutet frosk har gått noe tilbake nasjonalt og sterkt tilbake i andre land de siste 50 årene.

    8. Tilstand

    Det er store kunnskapshull når det gjelder den utbredelse og utvikling. I og med at dammer er i tilbakegang er også frosken det. Siste års undersøkelser har vist at spissnutet frosk forekommer flere steder enn tidligere antatt.

    I forbindelse med veg- og husbygging gjenfylles dammer. Det største problem er antagelig gjengroing.


    Dammen på Øvre Gjertsrud, Oslo, er en gytedam for spissnutet frosk som er i ferd med å forsumpes. Bestanden er her i ferd med å forsvinne. Foto: Norsk Naturarv.

    Andre trusler er fiskeutsetting. Fisk eter salamandere og spesielt deres yngel. Sur nedbør fører også til artens tilbakegang.

    9. Lenker

    Til toppen av siden


  • dot


    blank

    Blank

    Årets

    Insektrapport 2014

    Les mer...


    Insektrapport 2011

    Se rapport 40 MB


    Flaggermus i Oslokirker, mai 2009

    Se rapport (PDF, 724Kb)


    Insektrapport 2008
    Insektsrapport
    Se rapport (PDF, 40Mb)


    Kvalitetssikring av observasjoner av spissnutefrosk ved tidligere kjente yngledammer i Oslo, våren 2008

    Se rapport (PDF, 1,2Mb)


    Registrering av amfibier i Oslo 2008

    Se rapport (PDF, 384Kb)


    Registrering og overvåking av utvalgte insektarter i Oslo kommune, 2007
    Rapportforside
    Se rapport (PDF, 2,3Mb)


    Kartlegging av stor vannsalamander Triturus cristatus i Oslo somrene 2006 og 2007

    Se rapporten (PDF, 2,4Mb)


    Overvåking og registrering av insekter i Oslo kommune i 2006
    Forside rapport 2006
    Se rapport (PDF, 4Mb)


    Overvåking og registrering av insekter i Oslo kommune i 2005
    Rapportforside
    Se rapport (PDF, 2,95Mb)

    blank
    Stiftelsen Norsk Naturarv, Selteveien 188, 3512 HØNEFOSS, Telefon: 90 62 76 14, e-post: odel@odel.no, Copyright: © Norsk Naturarv