Norsk Naturarv
blank
Hjem > Norsk Naturarv > Mål > Gjenoppbygging > Gjenoppbygging av giftkjeks

Gjenoppbygging av giftkjeks

  • 3. Formål
  • 4. Gjenoppbyggingstiltak
  • 5. Beslektete tiltak
  • 6. Grunnlag for valg av art
  • 7. Tilbakegang og trusler
  • 8. Økonomi
  • 9. Lenker
  • 10. Ansvarlig
  • 11. Referanser
  • 1. Innføring

    Giftkjeks tilhører skjermplantefamilien. Giftig toårig skjermplante. En av Norges giftigste arter, men giftinnholdet varierer sterkt. Trives på frisk, nærings- og nitrogenrik jord. Gårdsbruk, vegkanter og brakkmark.

    2. Bakgrunn

    2.1. Latinsk navn

    Conium maculatum.

    2.2 Rødlistestatus

    Sårbar.

    2.3 Lokaliteter i Norge

    2005: 4-5 stabile forekomster.

    Giftkjeks er tidligere kjent fra rundt 100 lokaliteter.

    2.3.1 Lokaliteter i Oslo.

    Lokalitet 1. Tøyen, Hagegaten 30, i hjørnet av et spireabedd. Dette er trolig den eneste intakte lokaliteten i Oslo og Akershus i dag. Individer 2006: Ca. 20 sterile planter og tett i tett med bladrosetter over 2 m². Individer 2005: Én stor plante i blomst og frukt og et felt på rundt 4 m² flere småplanter som trolig vil blomstre til neste år. Areal: 1x3 m. Miljø: Blomsterrabatt. Tørt, næringsrikt og delvis soleksponert. Tilstand: Ukjent, antagelig ustabil. GPS-koordinater: NM 99300,43163. Første gang sett: 2005. Overvåkningsdato: September 2005. Eier: Oslo kommune.

    Kommentar: Arten er i lokal ekspansjon, men er lokalt utsatt.

    2.3.2 Lokaliteter i Buskerud

    Individer: 20-40 blomstrende. Med opptil 1,8 m høye stengler. Siden 1990 er den kommet inn på flere tømmerlagere i Hurum, Buskerud. Aren er her i sterk ekspansjon. Areal: 20x30 m Miljø: Skrotmark/flishaug. Næringsrikt og soleksponert. Tilstand: I ekspansjon. Skjøtsel: Nei. GPS-koordinater: Første gang sett: Ingen opplysninger. Overvåkningsdato:02.07.04. Eier: Privat.

    2.3.3 Lokaliteter i Hedmark

    Nyoppdaget lokalitet i Stange kommune.

    2.3.4 Lokaliteter i Telemark

    Én intakt lokalitet ved konsiloen i Skien.

    2.3.5 Lokaliteter i Trondheim

    Én eller tre lokaliteter, men Norsk Naturarv kjenner har ikke nærmere opplysininger om dem.

    2.4 Antall individer

    2005: Vanskelig å vurdere, 50-300.

    2.5 Beskrivelse

    Giftkjeks blir 50-200 cm høy. Stengelen er rett, snau, glatt og med røde flekker nederst. Planten er rikt forgreinet. Bladene er matte og mørkegrønne. Nedre blad lik hundekjekse, men større og helt snaue. Fliker med små hvite spisser. Skjerm med 10-20 stråler. Storsvøp med lansettformete, nedbøyde blad. Småsvøp 3-6 blad. Frukt ca 3 mm, brune, nesten kulerund, med 5 buklete lister. Lukter vondt. En av Norges giftigste planter.

    2.6 Utbredelse i 2005

    Oslo: Tøyen. Buskerud: Hurum; Tofte. Hedmark: Gammel mølle i Stang. Telemark: Skiens mølle Trondheim. Utbredelse: Asia, Nord-Afrika og Europa. Innplantet i Nord-Amerika.

    2.7 Økologi

    Planten er toårig. Vokser på frisk, nærings- og nitrogenrik jord. Planten trives best på åpne steder som gårdsplasser, vegkanter, langs gater og havner, i byer og bynære strøk. Frøspredende.

    2.8 Livssyklus

    Giftkjeks er toårig. Blomstrer fra juni til august. Rosetten visner ikke helt ned om høsten. Planten er derfor grønn gjennom vinteren. Den begynner å vokse med en gang snøen går - overgangen mars/april i Ringerike, og tar ingen skade av nattfrost.

    2.9 Historikk

    Historisk kjent fordi Sokrates trolig ble henrettet av giftekstrakt fra denne planten. Giftkjeks er også kjent under navnet skarntyde.

    Arten er i Norden opprinnelig innført, men er enkelte steder naturalisert. I Norge har arten hatt en markant tilbakegang. I Oslo her det i nyere tid vært kjent én forekomst, ved Marienlyst skole 1993. Arten forsvant derfra etter et par år. Arten ble funnet på et nytt sted i Oslo i 2005 som ugress i en blomsterrabatt på Tøyensenteret.

    Arten ble plantet i Norsk Naturarvs urtehage på Ringerike. Gjennoppbyggingen bygget opp en brøbankbeholdning av arten og unnlot å dyrke planten siden 2007. Arten kommer til å dyrkes med fem års mellomrom for å fornye frøbanken.

    Forvaltningen av denne arten reiser flere problemer: 1. Den er toårig og derfor naturlig ustabil og overlever enkelte år trolig som frøbank.

    2. Artens giftighet gjør den problematisk nære barnehager og beferdete steder. Giftigheten varierer mellom ulike raser og jo sterkere lukt desto giftigere. Plantene på Tøyen duftet lite og inneholder derfor trolig lite giftstoffer.

    Giftkjeks er tidligere kjent fra fylkene: Buskerud, Østfold, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag.

    3. Formål

    Det overordnete formålet er å sikre artens overlevelse i Norge.

    4. Overvåking

    Norsk Naturarvs «Gjenoppbygging av giftkjeks» begynte i 2005.

    4.1 Kortidsprogram

    Samle inn frø og dyrke planten i urtehage.

    4.2 Langtidsprogram

    Bygge opp frøbeholdningen og øke antal individer dyrket i urtehage samt utføre skjøtsel på steder der arten er beretiget.

    5. Beslektete tiltak

    Ingen kjente.

    6. Grunnlag for valg av art

    Kriterier:

    • sårbar art
    • meget enkel å gjenoppbygge
    • kostnadseffektiv

    7. Tilbakegang og trusler

    Utkonkurreres, asfaltering, opphør av dyrking og bedre frørensing i tilknytning til jordbruk. Gjengroing av enger samt ubygging.

    8. Økonomi

    ÅrKrFinansiert av
    20081000NN
    20071000NN
    200612 000NN
    200512 000NN
    20042000NN og MA

    Norsk Naturarv (NN). Stiftelsen Miljøansvar (MA).

    9. Lenker

    Naturhistoriska riksmuseet: Den virtuella floran

    10. Ansvarlig

    Stiftelsen Norsk Naturarv.

    Prosjektleder: Torbjørn Røberg.

    Gjennomført av:
    2008: Torbjørn Røberg.
    2007: Torbjørn Røberg.
    2006: Torbjørn Røberg.
    2005: Torbjørn Røberg.
    2004: Tore Berg and Torbjørn Røberg.

    11 Referanser

    - Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3. - Høiland, K. 1995: Truete kulturbetingete planter i Norge 2. Gårdstun: 17. - Mossberg, B. og Stenberg, L. 1995: Gyldendals store nordiske Flora (1999-2001). Gyldendal.


      dot


      blank

      Blank

      Årets

      Insektrapport 2014

      Les mer...


      Insektrapport 2011

      Se rapport 40 MB


      Flaggermus i Oslokirker, mai 2009

      Se rapport (PDF, 724Kb)


      Insektrapport 2008
      Insektsrapport
      Se rapport (PDF, 40Mb)


      Kvalitetssikring av observasjoner av spissnutefrosk ved tidligere kjente yngledammer i Oslo, våren 2008

      Se rapport (PDF, 1,2Mb)


      Registrering av amfibier i Oslo 2008

      Se rapport (PDF, 384Kb)


      Registrering og overvåking av utvalgte insektarter i Oslo kommune, 2007
      Rapportforside
      Se rapport (PDF, 2,3Mb)


      Kartlegging av stor vannsalamander Triturus cristatus i Oslo somrene 2006 og 2007

      Se rapporten (PDF, 2,4Mb)


      Overvåking og registrering av insekter i Oslo kommune i 2006
      Forside rapport 2006
      Se rapport (PDF, 4Mb)


      Overvåking og registrering av insekter i Oslo kommune i 2005
      Rapportforside
      Se rapport (PDF, 2,95Mb)

      blank
      Stiftelsen Norsk Naturarv, Selteveien 188, 3512 HØNEFOSS, Telefon: 90 62 76 14, e-post: odel@odel.no, Copyright: © Norsk Naturarv