Norsk Naturarv
blank
Hjem > Norsk Naturarv > Mål > Overvåkning > Overvåking av kammarimjelle

Overvåking av kammarimjelle

  • 1. Innføring
  • 2. Bakgrunn
    • 2.1 Latinsk navn
    • 2.2 Rødlistestatus
    • 2.3 Utbredelse
    • 2.4 Lokaliteter i Norge
    • 2.5 Antall individer
    • 2.6 Beskrivelse
    • 2.7 Økologi
    • 2.8 Livssyklus
    • 2.9 Historikk
    • 3. Formål
    • 4. Overvåkingsprogram
    • 5. Beslektete tiltak
    • 6. Grunnlag for valg av art
    • 7. Tilbakegang og trusler
    • 8. Økonomi
    • 9. Lenker
    • 10. Ansvarlig
    • 11. Referanser

        1 Innføring

        Kammarimjelle (Melampyrum cristatum)

        Kammarimjelle. Foto: Torbjørn Røberg.

        Kammarimjelle tilhører maskeblomstfamilien. Planten er flerårig og finnes i to fargevarianter i Norge. Vokser på lysåpne lavtliggende områder rundt Oslofjorden.

        Bestanden besto i 2005 av fire lokaliteter.

        Arten er i tilbakegang.

        2 Bakgrunn

        2.1 Latinsk navn

        Melampyrum cristatum.

        2.2 Rødlistestatus

        Direkte truet.

        2.3 Utbredelse

        Utbredelsen av kammarimjellei Norge.

        Østfold og Vestfold.

        2.4 Lokaliteter i Norge

        2005: 4.
        2004: 4.
        1984: Ca.5
        Ca 1970 16 bare i Syd-Norge.

        2.4.1 Lokaliteter i Østfold

        1. Rygge. Areal: 200 x 1-4 m.
        Miljø: Mellom eiketrær langs veg. Skyggefullt. Næringsrik sandjord.
        Antall individer: Omkring 100-300. 100-300 blomstrende. Forholdet mellom blomstrende og sterile er omtrent 1:0.
        Tilstand: I tilbakegang både antall individer og leveområder.
        Skjøtsel: Nei. GPS-koordinater: - Overvåkningsdato: 2004. Eier: Privat?
        Kommentar: Vanlig utgave: purpurrød blomster med gul underleppe.

        2.4.2 Lokaliteter i Vestfold

        Kammarimjelle

        Kammarimjellen levesteder i Horten. Foto: Torbjørn Røberg.

        1. Horten.

        Areal: 90 x 1-4 m.
        Miljø: Mellom eiketrær langs veg. Skyggefullt til ettermiddagen. Næringsrik sandjord.
        Antall individer: Omkring 100-300. 100-300 blomstrende. Forholdet mellom blomstrende og sterile er omtrent 1:0.
        Tilstand: I tilbakegang. I 1983 besto bestanden av to dellokaliteter med 100 og 300-400 eksemplarer, Økland, 1983. I 2004 var dellokaliteten med 100 eksemplarer utgått.
        Skjøtsel: Nei.
        GPS-koordinater: -
        Overvåkningsdato: 2004. 20.08.2005.
        Eier: Privat.
        Kommentar: Sjelden utgave: gule blomster.

        2. Brunlanes.

        Areal: Ingen opplysninger.
        Miljø: Ingen opplysninger.
        Antall individer: 0, Økland, 1983.
        Ukjent i 2005.
        Tilstand: Under gjengroing, Økland, 1983.
        Skjøtsel: Nei.
        GPS-koordinater: Ingen opplysninger.
        Overvåkningsdato: I 2005 ble det fra Norsk Botanisk Forening fortalt at kammarimjelle fortsatt finnes i området.
        Eier: Ukjent.
        Kommentar: Vanlig utgave; purpurrøde blomster med gul underleppe.

        3. Bolærne.

        Areal: 50 m2, Økland, 1983.
        Miljø: Åpen sandeng dominert av blodstorkenebb og rosekratt. Tidligere beitemark. Beiting opphørte rundt 1960, Økland, 1983.
        Antall individer: Ca. 30, Økland, 1983.
        Tilstand: I tilbakegang. Leveområdet er under gjengroing, Økland, 1983.
        Skjøtsel: Nei.
        GPS-koordinater: Ingen opplysninger.
        Overvåkningsdato: I 2005 ble det fra Norsk Botanisk Forening fortalt at kammarimjelle fortsatt finnes i området.
        Eier: Sjøforsvaret inntil 2004.
        Kommentar: Vanlig utgave: purpurrøde blomster med gul underleppe.

        2.5 Antall individer

        2005 Anslåes å telle 300-1000 individer.

        2.6 Beskrivelse

        Kammarimjelle blir 13-35 cm høy. Stengelen er enkel eller grenete. Blomstenes støtteblader har kamformete tenner. Purpurrøde blomster med gul underleppe. Hortenbestanden har blekgule blomster med grønnhvite støtteblader.

        2.7 Økologi

        Planten trives på frisk kalkrik jord. Tilknyttet åpen til glissen tresatt kulturmarkstyper som hagemarkskog, heier, vegkanter og åkerkanter.

        Hortenbestanden står i halvskyggefulle eikeskog langs veg 5 m.o.h. Kammarimjelle vokser her sammen med skogkløver, liljekonvall og blåveis.

        2.8 Livssyklus

        Planten er ettårig. Blomstrer fra juni til august. Kammarimjelle er en halvsnylter som er avhengig av kløver.

        2.9 Historikk

        Kammarimjelle er tilsynelatende en plante med lang historie og stor utbredelse i Norge. Opprinnelig tilknyttet beitemark med ikke for stort beitepress.

        Planten er tidligere kjent fra Hedmark, Oslo, Buskerud og Telemark.

        I 2004 inngikk kammarimjelle i Norsk Naturarvs overvåkingsprogram.

        3. Formål

        Det overordnete formålet er å undersøke bestandsutviklingen.

        4 Overvåkingsprogram

        4.1 Kortidsprogram

        Årlig overvåke Hortenlokaliteten i Vestfold.

        Anslå bestanden i Vestfold.

        4.2 Langtidsprogram

        Årlig overvåke alle fire lokalitetene i Norge.

        Anslå bestanden i Norge.

        5 Beslektete tiltak

        Ingen kjente.

        6 Grunnlag for valg av art

        Kriterier:

        - direkte truet

        - snever utbredelse og få lokaliteter

        - kostnadseffektiv

        7 Tilbakegang og trusler

        Generelt har kammarimjelle vært i tilbakegang pga. gjengroing, men utbygginger har også vært en negativ faktor.

        I Vestfold er gjengroing problemet, men et nytt vil snart oppstå. Blokkbebyggelse planlegges ca 10-20 m inntil hortenbestanden. Dette bidrar til ytterligere urbanisering av plantens omgivelser samtidig som den 8 m høye bygningen vil medføre en mer skyggefull tilværelse for kammarimjellen.

        8 Økonomi

        ÅrKrFinansiert av
        200512000NN
        200416000MN og NN

        Norsk Naturarv (NN). Stiftelsen Miljøansvar (MA).

        9 Lenker


        Naturhistoriska riksmuseet: Den virtuella floran.

        10 Ansvarlig


        Stiftelsen Norsk Naturarv har tatt initiativet og gjennomfører «Overvåking av kammarimjelle».

        Prosjektleder: Torbjørn Røberg.

        Registrert av:

        2005: Torbjørn Røberg.

        2004: Tore Berg og Torbjørn Røberg.

        11 Referanser

        - Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3.

        - Høiland, K. 1995: Truete kulturbetingete planter i Norge 2. Gårdstun: 17.

        - Økland, T. 1984: Lokaliteter for utsatte plantearter i Vestfold fylke. Rapport til Fylkesmannen i Vestfold, Miljøvernavdelingen. Botanisk Hage og Museum, Universitetet i Oslo,1984.


    dot


    blank

    Blank

    Årets

    Insektrapport 2014

    Les mer...


    Insektrapport 2011

    Se rapport 40 MB


    Flaggermus i Oslokirker, mai 2009

    Se rapport (PDF, 724Kb)


    Insektrapport 2008
    Insektsrapport
    Se rapport (PDF, 40Mb)


    Kvalitetssikring av observasjoner av spissnutefrosk ved tidligere kjente yngledammer i Oslo, våren 2008

    Se rapport (PDF, 1,2Mb)


    Registrering av amfibier i Oslo 2008

    Se rapport (PDF, 384Kb)


    Registrering og overvåking av utvalgte insektarter i Oslo kommune, 2007
    Rapportforside
    Se rapport (PDF, 2,3Mb)


    Kartlegging av stor vannsalamander Triturus cristatus i Oslo somrene 2006 og 2007

    Se rapporten (PDF, 2,4Mb)


    Overvåking og registrering av insekter i Oslo kommune i 2006
    Forside rapport 2006
    Se rapport (PDF, 4Mb)


    Overvåking og registrering av insekter i Oslo kommune i 2005
    Rapportforside
    Se rapport (PDF, 2,95Mb)

    blank
    Stiftelsen Norsk Naturarv, Selteveien 188, 3512 HØNEFOSS, Telefon: 90 62 76 14, e-post: odel@odel.no, Copyright: © Norsk Naturarv