Norsk Naturarv
blank
Hjem > Norsk Naturarv > Mål > Gjenoppbygging > Gjenoppbygging av legeløvehale

Gjenoppbygging av legeløvehale

1. Innføring

Legeløvehale tilhører leppeblomstfamilien. Planten er flerårig. Vokser på lysåpne næringsrike områder. Løvehale er i Norge inndelt i to underarter; legeløvehale og møllelvøehale. Legeløvehale er en klassisk landsbyplante. Planten er kjent fra tre ville lokaliteter i Norge hvorav én i Oslo.

2. Bakgrunn

2.1. Latinsk navn

Leonurus cardiaca ssp. cardiaca.

2.2 Rødlistestatus

Ingen.(Status inntil 2006: E (Direkte truet)).

2.3 Lokaliteter i Norge

2005: 3. (2 dellokaliteter).

2.3.1 Lokaliteter i Oslo

Lokalitet 1. Dellokalitet 1. Sofiesgate, Oslo.
Individer: Ca. 37 individer med overkant av 100 stengler.
Areal:100 m x 1 m.
Miljø: Fortauskant langs østsiden av mur.
Tilstand: Stabil.
GPS-koordinater: For internt bruk.
Første gang sett: 1999?
Overvåkningsdato: 22.08.2005.
Eier: Oslo kommune.

Lokalitet 1. Dellokalitet 2. Sofiesgate, Oslo.
50 m nedenfor lokalitet 1.
Individer: Ca. 23 individer med overkant av 43 stengler.
Areal:20 m x 1 m.
Miljø: Fortauskant langs østsiden av mur.
Tilstand: Stabil. De kraftigste plantene sto her; opptil 1,5 m høye.
GPS-koordinater: For internt bruk.
Første gang sett: 1999?
Overvåkningsdato: 22.08.2005.
Eier: Oslo kommune.

2.4 Antall individer

Omkring 50 individer.

2.5 Beskrivelse

Legeløvehale blir 30-120 cm høy. Stengelen er rett og dekket av 1-2 mm lange hår. Bladene har dype fliker, oppå tetthårete. Begrene er omkring 5 mm og har rosa blomster. Støvbærere med hårete tråder stikker utenfor blomsten.

2.6 Utbredelse

1. Norderhov, Ringerike kommune.

2. Mo, Hole kommune.

3. Sofiesgate, Oslo kommune. (To dellokaliteter).

2.7 Økologi

Åpen næringsrik, tør jord, men trives ikke med overgjødsling. Trives på gårdstun, ved hus, vegkanter, hønsegårder, parker, kirkegårder og gamle festninger.

2.8 Livssyklus

Toårig plante. Rotskudd begynner å vokse med en gang snøen går - overgangen mars/april, i Ringerike. Siden planten tåler kulde dårlig fryser gjerne hele planten ned til roten. Nattfrost om våren dreper rotskudd frem til mai måned når frosten gir seg.

2.9 Historikk

Medisinplante som trolig kom til Skandinavia under middelalderen. Arten ble brukt som hjertemedisin og plantens egenskaper er i dag dokumentert. Løvehale inneholder et digitalis-liknende glykosid som virker på hjertefunksjonen.
Veksten er rikt på nektar og ble tidligere brukt som bi-plante.

Planten har gått sterkt tilbake i Norge de siste hundre årene. Tidligere foreligger det 72 kjent funn. 6 av dem ble gjenfunnet efter 1950. På 90-tallet ble det antatt at arten var utryddet, men tre lokaliteter ble funnet/gjenfunnet. Planten er n utryddet i Østfold, Akershus, Oppland, Vestfold, Telemark og Aust-Agder

Løvehale ble ansett som utgått inntil to nye funn ble foretatt på slutten av 90-tallet. Oslobestanden er antagelig en frøbank som begynte å spire siden planten gror opp av asfalten. I dag har den meget begrenset utbredelse og er i tilbakegang. Bestanden teller rundt femti individer i Oslo, og omtrent like mange i Buskerud.
I de 17 øvrige tidligere kjente levesteder i Oslo er planten utgått.

Løvehale inngår i Norsk Naturarvs frøbank- og urtehageprosjekt. Rundt 20 frø innsamlet i 2001 fra oslobestanden. Rundt 20 frø innsamlet i 2001 fra ringeriksbestanden. Noen av disse ble samme år gitt til Agder naturmuseum og botaniske hage.

3. Formål

Det overordnete formålet er å følge med på utviklingen fra år til år.

4. Gjenoppbyggingstiltak

Bestanden er vital, men samtidig utsatt for vegarbeide og liknende. Frø fra oslobestanden ble samlet inn allerede i 2001. Disse frøene inngår i Norsk Naturarvs Frøbankprosjekt. I 2006 ble 1 plante, spiret av frø fra oslobestanden, plantet ut i Oslo kommunes urtehage i Gamlebyen.

Frø fra Norderhov inngår i Norsk Naturarvs urtehage og dyrkes i stiftelsens urtehage i Ringerike.

Norsk Naturarvs «Gjenoppbygging av stor legløvehale» begynner i 2003.

4.1 Kortidsprogram

Øke bestanden i Oslo kommune med stedegent frømateriale med 20 planter, dvs. en økning på 40 %.

4.2 Langtidsprogram

Øke bestanden av alle bestandene i Norge til 300 blomstrende individer, dvs. en tredobling av dagens antall.

5. Beslektete tiltak

Ingen kjente.

6. Grunnlag for valg av art

Kriterier:

  • direkte truet art
  • meget enkel å sette inn tiltak ovenfor
  • kostnadseffektiv

7. Tilbakegang og trusler

Tap av leveområder ved omlegging av gårdsdrift og omlegging av grøntområder i bynære strøk.

8. Økonomi

År Kr Finansiert av
2004-11 3000 NN

Norsk Naturarv (NN).

9. Lenker

  • Naturhistoriska riksmuseet: Den virtuella floran. http://linnaeus.nrm.se/flora/di/lamia/leonu/leoncar.html

    10. Ansvarlig

    Norsk Naturarv står for gjennomføring av "Gjenoppbygging av legeløvehale".

    Prosjektleder: Torbjørn Røberg.

    Gjennomført av:
    2005-11: Roman Gramsz.
    2004: Tore Berg and Torbjørn Røberg.

    11. Referanser

    • Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3.
    • Høiland, K. 1995: Truete kulturbetingete planter i Norge 2. Gårdstun: 21.

    Til toppen av siden


dot


blank

Blank

Årets

Insektrapport 2014

Les mer...


Insektrapport 2011

Se rapport 40 MB


Flaggermus i Oslokirker, mai 2009

Se rapport (PDF, 724Kb)


Insektrapport 2008
Insektsrapport
Se rapport (PDF, 40Mb)


Kvalitetssikring av observasjoner av spissnutefrosk ved tidligere kjente yngledammer i Oslo, våren 2008

Se rapport (PDF, 1,2Mb)


Registrering av amfibier i Oslo 2008

Se rapport (PDF, 384Kb)


Registrering og overvåking av utvalgte insektarter i Oslo kommune, 2007
Rapportforside
Se rapport (PDF, 2,3Mb)


Kartlegging av stor vannsalamander Triturus cristatus i Oslo somrene 2006 og 2007

Se rapporten (PDF, 2,4Mb)


Overvåking og registrering av insekter i Oslo kommune i 2006
Forside rapport 2006
Se rapport (PDF, 4Mb)


Overvåking og registrering av insekter i Oslo kommune i 2005
Rapportforside
Se rapport (PDF, 2,95Mb)

blank
Stiftelsen Norsk Naturarv, Selteveien 188, 3512 HØNEFOSS, Telefon: 90 62 76 14, e-post: odel@odel.no, Copyright: © Norsk Naturarv