naturarv.no

Hjem >  Grunnlag for stiftelsen

Grunnlag for stiftelsen

Stiftelsen Norsk Naturarv er opprettet for å sette fokus på og arbeide aktivt med å bevare den forsømte delen av norsk naturarv.

Forvaltning av utrydningstruete arter på nasjonalt nivå er med ett unntak ren papirforvaltning. For naturvernområder med kulturbetinget natur er situasjonen tilsvarende. Det har vist seg å være svært vanskelig å få til en nasjonal politikk på disse to feltene som fører til praktisk handling isteden for hyllemetre med rapporter. Flere personer så seg lei av at lite skjedde og tok derfor initiativet til stiftelsen Norsk Naturarv. Norsk Naturarv iverksatte deretter sitt eget program for å redde utrydningstruete arter og naturverdier i naturvernområder.

Kammarimjelle (Melampyrum cristatum)

Kammarimjelle (direkte truet art) finnes kun på fire gjenværende steder i Norge. Bildet er fra hortenforekomsten som skiller seg ut fra de øvrige bestandene ved å ha gule blomster. Bestanden overlever som vegkantvegetasjon. Levestedet vises i bildet under.

Bilde tatt i 2004. Foto: Torbjørn Røberg

Kammarimjelle er blitt utrydningstruet siden planten er avhengig av åpne områder skapt av beiting. I vår tid overlever arten hovedsakelig som vegkantplante. Bildet er tatt i Horten, Vestfold, som huser én av de fire gjenværende voksestedene i Norge.

Norsk Naturarvs arbeidsfelt er todelt:

Utrydningstruete arter

Direktoratet for Naturforvaltning utarbeidet i 1998 rapporten Nasjonal rødliste for truete arter i Norge. Rødlisten er en oversikt over arter som er utrydningstruet eller i betydelig tilbakegang. I rapporten er 3062 arter oppført, dvs. 20,9% av artene i norsk natur. Den nasjonale rødlisten er utarbeidet bl.a. som en oppfølging av Bern- og Riokonvensjonen. I henhold til Bernkonvensjonen som trådde i kraft 1979, og Riokonvensjonen som trådde i kraft 1993, har Norge forpliktet seg til å bevare direkte truete arter generelt og enkeltarter spesielt. Med ett unntak er ingen tiltak iverksatt nasjonalt. Ingen leveområder til utrydningstruete arter i Norge har noe automatisk vern eller vedlikeholdes slik at deres livsgrunnlag kan opprettholdes.

Bilde tatt i 2004. Foto: Torbjørn Røberg

Norges eneste ville forekomst med dvergtistel vokser på Ulvøya i Oslo.

Flere utrydningstruete arter er fredet, men uten vern og skjøtsel av leveområdene vil artenes fremtid være usikker. Utbygging i utrydningstruete arters leveområder er i dag lovlig og det utføres årlig med myndighetenes samtykke.

Bilde tatt i 2000.

Oslo kommunens byråkrater hadde ingen motforestillinger mot å innvilge utbygger tillatelse i 2000 til å planere ut hele det 20 m² store leveorådet til dvergtistelbestanden, hvilket ville medføre dens nasjonale utryddelse. Dvergtistelen er kjent på Ulvøya siden 1800-tallet og beskrevet i en forvaltningsrapport senest i 1988. En entusiast fra Norsk Botanisk Forening fikk utbygger til å skåne planten til byråkratiets likegyldighet.

Naturvernområder (kronjuvelene i norsk naturarv)

I Norge er det opprettet nærmere 2000 verneområder. Disse representerer ulike naturtyper fra urørt eller lite urørt natur som fjell, fosser eller urskog, der myndighetene ønsker å opprettholde naturlig tilstand og utvikling. I slike områder er fravær av menneskelig aktivitet en forutsetning for å ivareta verneverdiene.

Bilde tatt i 2005. Foto: Torbjørn Røberg

Briksdalsbreen.

De fleste verneområdene er imidlertid påvirket av tidligere høsting av naturen. Dette er kulturbetinget natur skapt ved styving, beiting og slått. Lyngheier, enger og slåttemyrer er dannet på denne måten. I slike områder er nærvær av menneskelig aktivitet en forutsetning for å ivareta verneverdiene. Å verne kulturbetinget natur uten skjøtselstiltak er som å frede et hus uten vedlikehold. Unntaksvis utføres det skjøtselstiltak i dagens verneområder med kulturbetinget natur.


Stølstunet Orrasete, en del av det nasjonalt viktige kulturlandskapet Grindsdalen, i Leikanger ved Sognefjorden opprettholdes ved beiting. Foto: Torbjørn Røberg.


Omkring 95 % av Grindsdalen opprettholdes imidlertid ikke ved vedlikehold. Områdets nasjonale verdi fremstår som uforståelig og vanskelig å begrunne estetisk, kulturhistorisk og naturvitenskapelig der den er tilplantet med gran og gjengrodd. Foto: Torbjørn Røberg.

I tillegg er enkelte områder fredet ut fra sin spesielle geologi. Ved tekniske inngrep i offentlig regi, som ved vegrensk, settes imidlertid verneforskriftene til side og med påfølgende fravær av fagpersoner til å forta undersøkelser og sikre funn. Resultatet er at f.eks. forekomsten av sjeldne fossiler brukes til fyllmasse istedenfor å komme forskning og museer til gode.

Bilde tatt i 1910.

Bildet viser sjøskorpioner som ble funnet i 1910. I 2004 ble fossiler av samme art funnet etter at Norsk Naturarv varslet Geologisk museum om vegrensken i Hole kommune - en vegrensk godkjent av Fylkesmannen i Buskerud uten at paleontologisk kompetanse ble trukket inn. Bilde etter Kiær.


dot


blank