Norsk Naturarv
blank
Hjem > Norsk Naturarv > Årsmelding >  Årsmelding 2016

Årsmelding 2016

 

Rapportbilde 2016

 

Styrets årsmelding

Stiftelsen Norsk Naturarv

2016

Org. nr.: 986 532 919

www.naturarv.no

 

Virksomhet og lokalisering

Norsk Naturarv er en stiftelse som arbeider med å formidle og ivareta naturarven, med lokalisering i Hole kommune.

Stiftelsen Norsk Naturarv samarbeider med Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Redegjørelse for årsregnskapet

Stiftelsens drift er i hovedsak basert på bevilging fra Oslo kommune. Bevilgningen i 2016 var på kr 750 000.

Det er ikke foretatt spesielle strategiske endringer i 2016 med tanke på satsningsområdene.

Det er heller ikke foretatt vesentlige strukturelle endringer i 2016.

Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av stiftelsen Norsk Naturarv sine eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat pr. 31.12.2016.

Fortsatt drift

I samsvar med regnskapslovens § 3-3 bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet.

Arbeidsmiljø

Styret mener arbeidsmiljøet i stiftelsen er tilfredsstillende. Det har ikke vært skader eller ulykker i forbindelse med oppdrag som er utført i 2016.

Ytre miljø

Stiftelsen forurenser ikke det ytre miljøet.

Likestilling

Stiftelsen har ingen faste ansatte. Styret består av en kvinne og tre menn.

1. Styret

Leder Torbjørn Røberg

Selteveien 188

3512 HØNEFOSS    

Nestleder Tor Øystein Olsen

Konvallveien 67

2742 GRUA

Styremedlem Lars Ove Hansen

Sparavollen 23

3021 DRAMMEN

Styremedlem Sidsel W. Kvarteig

Selteveien 188

3512 HØNEFOSS    

Vara Camilla Torgersen

Enggata 45

1721 SARPSBORG

2. Visjon

Formidle kunnskap, skape forståelse og vekke interesse for norsk natur, og arbeide praktisk for å bevare truete arter og rehabilitere naturtyper.

3. Mål 2016

Norsk Naturarv har som formål å bevare og formidle landets naturarv. Stiftelsen arbeider også aktivt for å sikre og restaurere artsmangfoldet i natur- og kulturlandskap.

Norsk Naturarv har følgende arbeidsoppgaver:

Gjenoppbygging og rehabilitering av leveområder for truete arter

Tap av biologisk mangfold omtales som en av verdens store utfordringer. Et viktig ledd i det å ivareta arter, er å sikre deres leveområder og å forvalte leveområder som er viktige for artsmangfoldet.

I henhold til Konvensjonen om biologisk mangfold (Riokonvensjonen), som Norge ratifiserte i 1992, har vi som nasjon forpliktet oss til å følge den. Norge var en drivkraft bak Konvensjonen om biologisk mangfold og har derfor et spesielt ansvar for å gjennomføre den.

Et av de viktigste punktene i denne konvensjonen er vektleggingen av bevaring av artsmangfoldet. To viktige tiltak for å bevare artsmangfoldet, er å fremme vern av økosystemene og å opprettholde levedyktige bestander av arter i deres naturlige omgivelser. Hvert land skal, så langt det er mulig og hensiktsmessig, overvåke, beskytte og iverksette tiltak i områder med særlig betydning for artsmangfoldet. Videre har vi forpliktet oss til å rehabilitere og gjenopprette ødelagte økosystemer, samt til å fremme gjenoppbygging og rehabilitering av truete arter innenfor eller utenfor beskyttete områder.

Overvåking av truete arter

For å kunne forvalte naturarven gjennom å bevare truete arter er det avgjørende å vite om bestemte arter er til stede, hvor mange bestander som finnes og hvor store de er. En annen viktig faktor er den enkelte lokalitets miljøtilstand. Dette er avgjørende når arter velges ut for gjenoppbygging og rehabilitering. Videre er overvåking viktig for å bedømme tiltakets effekt.  

 

3) Frøbankprosjektet

En del av arbeidet med det å bevare naturarven gjennom å ta vare på utrydningstruete arter går ut på å samle inn og bygge opp et lager med frø fra direkte truete og sårbare planter.

I tillegg er det samlet inn frø fra arter som består av få individer nasjonalt og som ikke er vurdert for rødlisten. Hensikten med frøbanken er å sikre utvalgte arter deres overlevelse i tilfelle de skulle forsvinne. Dessuten brukes frøbanken til å øke forekomster av kulturhistoriske planter ved at innsamlete frø dyrkes i urtehager.

4) Skjøtselstiltak tilknyttet verdifulle naturtyper

Ulike naturtyper representerer mangfoldet av naturarven. Mange av dem er skapt av menneskets høsting av naturen ved bruk av beitedyr og slått. Når den tradisjonelle driften legges om, medfører dette at områder gror igjen eller plantes til, og at driften intensiveres eller legges om til annen drift.

Stiftelsen fokuserer på naturtyper representert gjennom hevdet natur som slåtteenger og beitemark. Skjøtselstiltak vil bli iverksatt der hvor det finnes truete og verdifulle naturtyper og der hvor naturtypene er levested for helt spesielle arter.

5) Nettstedet: www.naturarv.no

En viktig kilde til informasjon om den norske naturarven er stiftelsens nettsted.

4. Vurdering av måloppnåelse

Mål 1) Gjenoppbygging og rehabilitering av truete arter

Amfibier

Stor salamander (VU): Restaurering av gytedam for stor salamander på Bleikøya videreføres. Rotskudd fra piletrær felt i 2006 og busker ble fjernet. Dammen har ikke tørket ut siden 2006, og den hadde høy vannstand i år, og vannet var klart.

Algematte på overflaten var fraværende i år. Salamanderyngel ble ikke iakttatt i år.

Liten salamander (NT): Dam på Bleikøya, samme som for stor salamander ovenfor.

Insekter

Lakrismjeltblåvinge (CR): Arten er ikke påvist på øyene i Oslo, men lever på naboøyene i Asker og Bærum (Borøya, Brønnøya, Nesøya og Ostøya). Larvene er avhengige av lakrismjelt som står på Bleikøya og Heggholmen. Voksne individer suger nektar av engplanter. Eng øst på Bleikøya ble slått i år. Se punkt 5.

Alantfjærmøll (EN): Arten er påvist på Bleikøya, Lindøya, Nakholmen og Bygdøy. Arten er avhengig av krattalant som står på Bleikøya. Eng NØ på Bleikøya ble slått i år.

Alantstengelvikler (EN): Arten har vært observert bare på Malmøya de senere årene. Arten er avhengig av krattalant, som vokser på Bleikøya. I tilfelle sommerfuglen ikke lever der, kan restaureringen på Bleikøya bidra til at den utvider sitt leveområde. Eng NØ på Bleikøya ble slått i år.

Drakehodeglansbille (EN): Arten er påvist på Bleikøya, Bleikøykalven og Hovedøya. Arten er avhengig av planten drakehode. Kalktørreng øst på Bleikøya her en stor bestand med drakehode, ca. 600 individer. Engene slås hvert tredje år. Drakehode ble slått i år. Se punkt 5. Bleikøya.

Klapregresshoppe (VU): Arten har vært observert bare på Malmøya de senere årene. Det er sannsynlig at gresshoppen også lever på Bleikøya og Heggholmen, siden miljøet her er likt miljøet på Malmøya. I tilfelle gresshoppen ikke lever på disse to øyene, kan restaureringen her bidra til at den utvider sitt leveområde. Se punkt 5. Bleikøya.

Liten lakrismjeltsekkmøll (VU): Arten er påvist på Bleikøya, Lindøya og Bygdøy. Gnagmerker på lakrismjelt er funnet på Heggholmen og Hovedøya. Arten er avhengig av lakrismjelt som står på Bleikøya. Eng øst på Bleikøya ble slått i år. Se punkt 5.

Sangsikade (NT): Arten har vært observert bare på Hovedøya og Malmøya de senere årene. Det er sannsynlig at sikaden også lever på Bleikøya og Heggholmen, siden miljøet her er likt miljøet på Hovedøya og Malmøya.

Slåpetornstjertvinge (NT): Arten er observert av Norsk Naturarv på Bleikøya. En av larvens vertsplanter, slåpetorn, er stedvis vanlig på Bleikøya. Stiftelsen legger vekstforholdene bedre til rette for slåpetorn, og dermed tilrettelegge for artens larvestadie. Slåpetorn favoriseres ved at dens konkurrenter fjernes systematisk der planten står på knauser og i overgangen mellom slåtteenger og skogbryn. Se punkt 5. Bleikøya.

Planter

Hvitmure (EN): Eng med hvitmure på Tåsen slås hvert annet/tredje år. Arten favoriseres av slått, men ikke årlig. Bestanden ble ikke slått i år.

Krypjonsokkoll (EN): Bestanden er stabil og vurderes ut fra utvalgte lokaliteter å telle omkring 1000 blomstrende individer. Ingen skjøtsel ble foretatt da det ble vurdert som unødvendig.

Bulmeurt ((EN): Bestanden er stabil og vurderes ut fra utvalgte lokaliteter å telle omkring 1000 blomstrende individer. Ingen skjøtsel ble foretatt da det ble vurdert som unødvendig.

Drakehode(VU): Eng øst på Bleikøya ble slått i år. Se punkt 5. Bleikøya.

Kulturhistoriske planter

 

Legekattemynte (NA): Norsk Naturarv hadde 30 individer i sin urtehage på Ringerike.

Legløvehale (NA): Norsk Naturarv hadde ingen individer av legeløvehale fra Oslo-bestanden i sin urtehage på Ringerike, men har 20 individer fra Ringeriks-bestanden.< > (NA): Norsk Naturarv hadde 40 individer i sin urtehage på Ringerike.

Hunderot(NA): Norsk Naturarv hadde 40 individer i sin urtehage på Ringerike.

Mål 2) Overvåking av truete arter

Hensikten med overvåkingen er å få innsikt i utvalgte arters antall, utbredelse og bestandsutvikling. Dette sier noe om de ulike artene, men også om naturens tilstand i og ved en by samt hovedstadens økologiske profil. Til sammen 81 plasser ble besøkt i år.

Både amfibier og spesielt planten flytegro virker som indikatorer på vannkvaliteten. Disse artene tåler i begrenset grad forurenset vann, og flytegro vokser kun i næringsfattig vann. Flytegro er funnet i fem vann i Norge, alle i Oslo, deriblant drikkevannskilden Maridalsvannet.

Amfibier

Det overordnete målet med å overvåke amfibier er å få en komplett oversikt over gytedammer i Oslo kommune med hovedvekt på byggesonen. Overvåkingen bygger på rapporten Amfibier i Oslo byggesone utgitt av Oslo kommune i 1996.

Siden Norsk Naturarv begynte overvåking av amfibiedammer har stiftelsen påvist 136 nye amfibielokaliteter i Oslo siden 2006.

20. til 27. april og 4. mai i 2016 ble 82 vann, dammer, pytter og bekker undersøkt. Til sammen ble det funnet 61 nye amfibiedammer og 62 nye amfibielokaliteter (en dam kan ha flere amfibiearter og opptrer som en amfibielokalitet for flere arter.)

I år som i fjor ble det fokusert på å befare dammer som ikke er undersøkt for amfibier tidligere.

 

Befaringen avdekket følgende nye amfibielokaliteter:

  1. Buttsnutet frosk; 55 lokaliteter
  2. Padde; en lokalitet

 

Oversikt over årets befaring

Sted                Gyteplasser               Tomme vann

Maridalen       33                                 6

Nordmarka     19                               14

Lillomarka        9                                 1

Nyregistrerte amfibielokaliteter i 2016: 62 (61 nye lokaliteter)

 

Buttsnutet frosk: 55 gyteplasser

 

  1. Brekke, øvre dam, Maridalen

  2. Brekke, midtre dam, Maridalen

  3. Brekke, nedre dam, Maridalen

  4. Store Brennengen, Maridalen

  5. Hammeren, Maridalen

  6. Nedre Kirkeby, Maridalen

  7. Lautabekkens os, Maridalen

  8. Ødegården, Maridalen

  9. Kasa, Maridalen

  10. Hauger, Maridalen

  11. Skarsbekken ved Turter, Maridalen

  12. Skarsbekken, flommark

  13. Skarsbekken, beverdam

  14. Kruttverket I, Maridalen

  15. Kruttverket II, Maridalen

  16. Kruttverket III, Maridalen

  17. Kruttverket IV, Maridalen

  18. Skar leir, Maridalen

  19. Skar leir II, Maridalen

  20. Skarselva, dam, Maridalen

  21. Nes, bekk, Maridalen

  22. Nes, gårdsdam, Maridalen

  23. Nes, skogsdam, Maridalen

  24. Pytt ved Brenners, Maridalen

  25. Vannsig på Brenners, Maridalen

  26. Pytt på Nordby, Maridalen

  27. Dausjøoset, Maridalen

  28. Grøft ved Dausjøoset, Maridalen

  29. Pytt ved Dausjøoset, Maridalen

  30. Sanderberget, Maridalen

  31. Torbjørntjern, Movatn, Maridalen

  32. Stålputtveien 10, vannsig, Movatn, Maridalen

  33. Stålputtveien 35, Movatn, Maridalen

  34. Grinda I, Nordmarka

  35. Grinda II, Nordmarka

  36. Tjern øst for Svartkulp, Nordmarka

  37. Sognsvann, Nordmarka

  38. Vegkant ved Blanksjøbekken, Nordmarka

  39. Myr syd for Nedre Blanksjø, Nordmarka

  40. Nedre Blanksjø, Nordmarka

  41. Øvre Blanksjø, Nordmarka

  42. Tjern I NNV for Høgåsen, Nordmarka

  43. Tjern II NNV for Høgåsen, Nordmarka

  44. Lille Åklungen, Nordmarka

  45. Taraldrudmyr I, Nordmarka

  46. Taraldrudmyr II, Nordmarka

  47. Taraldrudtjern, Nordmarka

  48. Store Åklungen, Nordmarka

  49. Sump ved Store Åklungen, Nordmarka

  50. Vannsig til Store Åklungen, Nordmarka

  51. Dam SØ for Ullevålseter, Nordmarka

  52. Ullevålseter, gårdsdam, Nordmarka

  53. Kringla, Lillomarka

  54. Kringla, tre pytter, Lillomarka

  55. Myr ved Langevann, Lillomarka

  56. Langevann, Lillomarka

  57. Kapteinputten, Lillomarka

  58. Mellom Putten, Lillomarka

  59. Nordre Putten, Lillomarka

  60. Setertjern, Lillomarka

  61. Karusputten, Lillomarka

 

Padde: 1 gyteplass 1. Tjern øst for Svartkulp, Nordmarka

Nyregistrerte vann uten amfibier: 19 (navnløse vann er oppgitt med GPS-koordinater)

1. Maridalen GPS-koordinater: 60°01'30.3"N–10°46'57.1"Ø

2. Maridalen GPS-koordinater: 60°01'31.3"N–10°46'55.3"Ø

3. Maridalen GPS-koordinater: 60°00'28.4"N–10°46'18.4"Ø

4. Stålputtveien 10, hagedam, Maridalen GPS-koordinater: 60°01'49.4"N–10°48'36.3"Ø

5. Nordmarka GPS-koordinater: 60°00'17.7"N–10°43'28.6"Ø

6. Nordmarka GPS-koordinater: 60°00'14.8"N–10°43'35.9"Ø

7. Nordmarka GPS-koordinater: 60°00'27.8"N–10°43'12.6"Ø

8. Nordmarka GPS-koordinater: 60°00'24.9"N–10°43'15.8"Ø

9. Nordmarka GPS-koordinater: 59°59'09.6"N–10°44'17.2"Ø

10. Nordmarka GPS-koordinater: 59°58'37.7"N–10°44'23.0"Ø

11. Nordmarka GPS-koordinater: 59°59'55.2"N–10°43'20.3"Ø

12. Nordmarka GPS-koordinater: 59°59'59.7"N–10°43'16.3"Ø

13. Nordmarka GPS-koordinater: 60°00'02.7"N–10°43'00.6"Ø

14. Nordmarka GPS-koordinater: 60°00'14.8"N–10°42'56.5"Ø

15. Nordmarka GPS-koordinater: 60°00'19.9"N–10°42'56.8"Ø

16. Nordmarka GPS-koordinater: 59°59'02.0"N–10°43'20.7"Ø

17. Nordmarka GPS-koordinater: 59°59'11.5"N–10°43'18.3"Ø

18. Nordmarka GPS-koordinater: 59°59'14.6"N–10°43'05.4"Ø

19. Sør Putten, Lillomarka.

Planter

Norsk Naturarv kartlegger og overvåker utvalgte plantearter og potensielle biotoper for disse i Oslo kommune. Fem arter (hvitmure, drakehode, flytegro, klokkevintergrønn og bulmeurt) fordelt på 26 lokaliteter (49 dellokaliteter) ble overvåket i 2016.

3.jpg

Oversikt over lokaliteter for rødlistearter overvåket av Norsk Naturarv i 2016. Flere av de overvåkte artene har sammenfallende leveområder. Dette gjelder spesielt på øyene i Oslofjorden og området rundt Blankvann i Nordmarka.  Bilde: Statens kartverk.

 

Hvitmure

Drymocallis rupestris.

 

Rødlistestatus: Kritisk truet (CR).

 

4.jpg

Lokalitet 3. Blankvann. 6.6.2016.            Utbredelse av hvitmurebestanden i Oslo.  Bilde: Statens kartverk.

Foto: Norsk Naturarv.

 

Norges hvitmurebestand teller ca. 5500 individer, og er fordelt på seks kjente lokaliteter; 2000 i Oslo, 3500 i Akershus og en liten bestand, færre en 50, i Østfold. Omkring 80 % sto i blomst. Alle lokalitetene ble overvåket i 2016.

 

Artens tilstand i Oslo og Akershus vurderes som stabil.

 

Lokaliteter i Oslo

  • 1. 82 individer (12 blomstrende og 19 sterile. I tillegg var det plantet inn nye individer: 13 blomstrende og 38 sterile).

    (GPS-koordinater: 59°56'42.30"N–10°44'40.01"Ø).

  • 2. 17 individer (5 blomstrende og 12 sterile).

    (GPS-koordinater: 60°01`40.8"N–10°39`57.3"Ø)

  • 3. Ca. 2000 individer. Omkring 80 % i blomst.

    (GPS-koordinater: 59°53'25.8"N–10°45'48.6"Ø).

 

Drakehode

Dracocephalum ruyschiana.

 

Rødlistestatus: Sårbar (VU).

 

9.jpg

Lokalitet 1.1.  Ekeberg. 20.6.2016. Foto: Norsk Naturarv.

 

Drakehode har angivelig mellom 50 og 100 lokaliteter i Norge hvorav 10 i Oslo.

Alle kjente lokaliteter i Oslo kommune ble overvåket i år.

 

Oslobestanden telte ca. 5700 individer i år mot 8000 i 2015, 5000 i 2014, 5860 i 2013, 3160 i 2012 og 3500 i 2011. Årsaken til økningen i 2013 skyldes at fire nye lokaliteter, Ekeberg, Malmøya, Killingen og Bakkehaugen, ble tatt med.

 

I 2015 ble lokaliteten på Grefsen lagt til (160 individer). Antallsøkningen i 2015 skyldes at en svært stor andel av plantene blomstret – hvilket førte til at tidligere oversette individer ble funnet.

 

Oslo har angivelig omkring 50 % av den norske bestanden.

 

Artens tilstand i Oslo vurderes som stabil.

 

10.jpg

Drakehodelokaliteter i Oslo som overvåkes av Norsk Naturarv.  Bilde: Statens kartverk.

 

 

Lokaliteter i Oslo

1.  Bleikøya

11.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av drakehodebestander på Bleikøya.

Fargekoder: Rødt 101–300 individer og lilla > 300 individer.  Bilde: Statens kartverk.

 

Dellokaliteter på Bleikøya

Bleikøya 1.1: Ca. 400 individer (50 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'26.52"N 10°44'33.99"Ø).

 

Bleikøya 1.2: Ca. 210 individer (20–30 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'23.00"N 10°44'33.46"Ø).

 

Bleikøya 1.3: 3 individer (alle sterile).

(GPS-koordinater: 59°53'24.40"N 10°44'26.22"Ø).

 

Bleikøya 1.4: Ca. 200 individer (50–70 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'23.33"N 10°44'20.56"Ø

 

Bleikøya 1.5: Ca. 85 individer (80 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'18.52"N 10°44'12.15"Ø).

 

Bleikøya 1.6A: Ca. 120 individer (50 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'16.97"N 10°44'5.59"Ø).

 

Bleikøya 1.6B: Ingen individer.

(GPS-koordinater: 0597083–6640195).

 

Bleikøya 1.7: Ca. 115 individer.

(GPS-koordinater: 59°53'16.23"N 10°44'2.88"Ø).

 

Bleikøya 1.8: Ca. 50 individer.

(GPS-koordinater: 59°53'20.62"N 10°44'28.7"Ø).

 

Bleikøya 1.9: 4 individer (1 blomstrende og 3 sterile).

(GPS-koordinater: 59°53'20.81"N 10°44'17.07"Ø).

 

Bleikøya 1.10: Ca. 115 individer (70 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'22.70"N 10°44'30.00"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 1300 individer i år mot ca. 2000 i 2015, 1600 i 2014, 2000 i 2013 og 1700 i 2012.

 

2. Heggholmen

12.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av drakehodebestand på Heggholmen.

Fargekode: Rødt 101–300 individer.  Bilde: Statens kartverk.

 

Heggholmen 2: Ca. 250 individer (70 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°52'55.90"N 10°42'42.10"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 250 individer i år mot 220 i 2015, 160 i 2014, 190 i 2013 og 245 i 2012.

 

3. Nakholmen

13.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av drakehodebestander på Nakholmen.

Fargekoder: Hvitt < 10 individer, gul 11–100 individer, rødt 101–300 individer og lilla > 300 individer.  Bilde: Statens kartverk.

 

Dellokaliteter på Nakholmen

Nakholmen 3.1: Ca. 310 individer (60 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'23.97"N 10°41'29.46"Ø).

 

Nakholmen 3.2: Ca. 135 individer (30–50 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'24.43"N 10°41'48.97"Ø).

 

Nakholmen 3.3: Ca. 320 individer (60 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'19.20"N 10°41'28.40"Ø).

 

Nakholmen 3.4: Ca. 90 individer (70 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'15.47"N 10°41'46.87"Ø).

 

Nakholmen 3.5: Ca. 90 individer (50 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'28.93"N 10°41'42.38"Ø).

 

Nakholmen 3.6: 25 individer (50 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'13.8"N 10°41'44.7"Ø).

 

Nakholmen 3.7: 3 individer (alle i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'19.9"N 10°41'49.3"Ø).

 

Nakholmen 3.8: 3 individer (alle i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'24.6"N 10°41'45.1"Ø).

 

Nakholmen 3.9: 20 individer (50 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'24.8"N 10°41'40.4"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 1000 individer i år mot 1500 i 2015, 700 i 2014 og 2013.

 

4 og 5. Nordmarka

 

14.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av drakehodebestander på Svartor.

Fargekoder: Hvitt < 10 individer, gul 11–100 individer og rødt 101–300 individer.  Bilde: Statens kartverk.

 

 

4. Svartor

Svartor 4.1: Ca. 105 individer (50 % i blomst).

(GPS-koordinater: 60°1'31.32"N 10°38'51.99"Ø).

 

Svartor 4.2: Ca. 25 individer (70 % ii blomst).

(GPS-koordinater: 60°1'34.85"N 10°38'59.56"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 130 individer år mot 160 i 2015, 130 i 2014 og 140 i 2013.

 

5. Blankvann

Blankvann 5.1: 1 (i blomst).

 (GPS-koordinater: 60° 1'40.10"N 10°39'58.30"Ø).

 

Sum lokalitet: Ett individ i år som i 2015, null i 2014 og tre i 2013.

 

6. Ekeberg

Drakehode-på-Ekeberg-2013.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av drakehodebestand på Ekeberg.

Kart fra 2013 er likt med årets utbredelse.   Bilde: Statens kartverk.

 

Ekeberg 6.1: Ca. 950 individer (50 % i blomst).

(GPS-koordinater, midten: 59°53'30.50"N 10°45'41.40"Ø).

(GPS-koordinater, nordre kant: 59°53'50.50"N 10°45'35.50"Ø).

(GPS-koordinater, søndre kant: 59°53'26.70"N 10°45'46.30"Ø).

 

Ekeberg 6.2 (Jomfrubråten): Ca. 830 individer (5070 % i blomst).

(GPS-koordinater, midten: 59°53'15.70"N 10°45'59.70"Ø).

(GPS-koordinater, nordre kant: 59°53'21.10"N 10°45'53.60"Ø).

(GPS-koordinater, søndre kant: 59°53'14.60"N 10°45'01.40"Ø).

 

Ekeberg 6.3 (Bekkelaget): Ca. 320 individer (50 % i blomst).

(GPS-koordinater, midten: 59°52'51.96"N 10°46'26.78"Ø).

(GPS-koordinater, nordre kant: 59°52'53.59"N 10°46'24.15"Ø).

(GPS-koordinater, søndre kant: 59°52'49.80"N 10°46'29.30"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 2100 individer i år mot 2600 i 2015, 1500 i 2014 og 1960 i 2013.

 

7. Malmøya

Drakehode-på-Malmøya-2013.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av drakehodebestand på Malmøya.

Kart fra 2013 er likt med årets utbredelse.   Bilde: Statens kartverk.

 

Malmøya: 8: Ca. 540 individer (50 % i blomst).

(GPS-koordinater, midten: 59°51'42.10"N 10°45'04.20"Ø).

(GPS-koordinater, nordre kant: 59°51'42.40"N 10°45'10.10"Ø).

(GPS-koordinater, søndre kant: 59°51'49.70"N 10°45'01.00"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 540 individer i år mot 1040 i 2015, 610 i 2014 og 710 i 2013.

 

8. Killingen

Drakehode-på-Killingen-2013.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av drakehodebestand på Killingen.

Kart fra 2013 er likt med årets utbredelse.   Bilde: Statens kartverk.

 

Killingen: Ca. 240 individer (70 % i blomst).

(GPS-koordinater, midten: 59°54'29.90"N 10°32'29.10"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 240 individer i år mot 230 i 2015, 270 i 2014 og 130 i 2013.

 

9. Bakkehaugen

Drakehode-på-Bakkehaugen-20.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av drakehodebestand på Bakkehaugen.

Kart fra 2013 er likt med årets utbredelse.   Bilde: Statens kartverk.

 

Bakkehaugen: Ca. 40 individer (50 % i blomst).

(GPS-koordinater, midten: 59°56'47.30"N 10°45'09.60"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 15 individer i år mot 35 i 2014 og 30 i 2013.

 

10. Grefsen

15.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av drakehodebestand på Bakkehaugen.

Fargekode: Rødt 101–300 individer.  Bilde: Statens kartverk.

 

Bakkehaugen: Ca. 160 individer (90 % i blomst).

(GPS-koordinater, nord: 59°57'21.0"N 10°47'55.6"Ø).

(GPS-koordinater, syd: 59°57'20.0"N 10°47'56.3"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 160 individer i år.

 

Flytegro

Luronium natans.

 

Rødlistestatus: Sårbar (VU).

 

16.jpg

Flytegro i blomst. Lokalitet 1. Dausjøen. Foto: Norsk Naturarv.                                     

 

Flytegro har fem kjente ville lokaliteter i Norge, alle i Oslo. Alle lokaliteter i Oslo kommune ble overvåket. Dette har fremskaffet en bedre forståelse for artens utbredelse og antall.

Bestanden anslås å telle et sted mellom 124 000 og 1 900 000 individer.

Planten vokser fra 20 til 300 cm dyp i alle vannene. Individer ned til 100 cm dyp har flyteblader og blomster på vannspeilet. De som står dypere enn 100 cm har kun rosetter. 

Artens tilstand vurderes som stabil.

 

Lokaliteter i Oslo (hele den norske bestanden).

 

Utbredelse-av-flytegro-i-Os.jpg

Flytegrolokaliteter i Oslo som overvåkes av Norsk Naturarv . Bilde: Statens kartverk.

 

1. Dausjøen

Utbredelse-av-flytegro-i-Da.jpg

Situasjonskart over utbredelse av flytegro i Dausjøen. Kart : Statens kartverk.

Flytegro vokser i et til sammen 2000 m langt og tre m bredt belte lang stranden. Dette tilsvarer 60–70 % av strandlinjen.

Hvis det settes et svært forsiktig anslag på 10 individer per m² og et gjennomsnittlig høyt et på 200 individer per m² × 6000 m² tilsvarer dette en bestand i Dausjøen på mellom 60 000 og 1 200 000 individer. Få i blomst.

Plantens utbredelse er vurdert å dekke 60–70 % av vannet strandlinje.

GPS-koordinater: 60° 0'31.70" N–10°47'23.08" Ø.

Sum lokalitet: 60 000–1 200 000 individer.

 

2. Maridalsvannet

17.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av flytegrobestanden i Maridalsvannet. Bilde: Statens kartverk.

Flytegro forekommer i et omtrent tre m bredt belte langs en 600 m lang strandlinje fordelt på ti steder. Planten er tilsted på ca. 8 % av strandlinjen.

Særegent for flytegro i Maridalsvannet er at arten i hovedsak har rosetter på bunn. Kun sjelden har den flyteblader og blomster. Gjennom store deler av sommeren i 2016 var vannstanden høy. Dette gjør det vanskelig å iaktta planten fra bredden. Årets undersøkelse ble derfor overfladisk og kun få individer kunne iakttas.

I 2013 var vannstanden 60–80 cm under gjennomsnittet og bød på gode forhold for å telle planten. I 2016 ble kun dellokalitetene 1 og 8 undersøkt. Resten var utilgjengelig pga. høy vannstand. Overvåking over år viser at planten er stabil. Situasjonen forventes derfor å være lik i år som tidligere år. Få individer sto i blomst.

Maridalsvannet 2.1: Store forekomster > 5000 individer. Opp til 200 planter, rosetter under vann, pr. m2 langs et 100 langt belte. Få i blomst.

(GPS-koordinater: 59°59'45.30" N 10°47'11.10" Ø).

Maridalsvannet 2.8 (SV for kirkeruin): < 100 individer.

(GPS-koordinater: 59˚59'40.50" N 10˚45'48.50" Ø).

Sum lokalitet: > 12 100.

 

3. Breisjøen

Utbredelse-av-flytegro-i-Br.jpg

Situasjonskart over utbredelse av flytegro i Breisjøen og Alnsjøen. Kart : Statens kartverk.

Flytegro vokser i et til sammen 1200 langt og tre m (her er det stor variasjon i bredde på store grunner) m bredt belte lang stranden. Dette tilsvarer 50 % av strandlinjen.

Hvis det settes et svært forsiktig anslag på 10 individer per m² og et gjennomsnittlig høyt et på 200 individer per m² tilsvarer dette en bestand i Breisjøen mellom 36 000 og 720 000 individer. Flere sto i blomst.

Arten består omtrent utelukkende av rosetter. Kun individer grunnere enn 100 cm hadde flyteblader og sto i blomst.

GPS-koordinater: 59°58'47.17"N–10°51'38.11" Ø.

Sum lokalitet: 36 000–720 000 individer.

 

4. Alnsjøen

Ukjent, planten er ikke gjenfunnet pga. høy vannstand.

GPS-koordinater: 59°57'50.45" N–10°51'18.85" Ø.

GPS-koordinater: 59°57'41.56" N–10°51'05.12" Ø.

Sum lokalitet: Ukjent. Angivelig få.

 

5. Svartkulp

Utbredelse-av-flytegro-i-Sv.jpg

Situasjonskart over utbredelse av flytegro i Breisjøen og Alnsjøen. Kart : Statens kartverk.

Flytegro opptrer langs 70 % av strandlinjen. Dette tilsvarer et areal på omtrent 1600 m². 

Hvis det anslås at det står 10 individer per 1 m² × 1600 m² så tilsvarer det 16 000 individer.

Arten består omtrent utelukkende av rosetter. Kun individer grunnere enn 50 cm hadde flyteblader og sto i blomst – disse utgjorde få individer.

GPS-koordinater: 59°58'30.95" N–10°50'51.30" Ø.

Sum lokalitet: 16 000 individer i år mot 2000 i 2015. Årsaken skyldes en ny og bedre gjennomgang av vannet med innleid botaniker med kompetanse på flytegro fra utlandet.

 

6. Roppestaddammen og Roppestadmyra, Fredrikstad, Østfold

Roppestaddammen er et vannfylt steinbrudd omtrent 60 x 15 m stort. Ved siden av ligger Roppestadmyra, 20 x 40 m. Flytegro vokser på minst 40 % av arealet i dammen. Tilsvarende tall for myra er 30 %.

Flytegro ble plantet ut i dammen i forrige århundre.

Arten består av både flyteblader og rosetter.

GPS-koordinater: 59°16'67.56" N–10°02'68.8" Ø.

Sum lokalitet: Ikke vurdert.

 

Klokkevintergrønn

Pyrola media.

 

Rødlistestatus: Ingen.

 

18.jpg

Lokalitet 2.1.  Motjern. 9.7.2016. Foto: Norsk Naturarv.

 

Klokkevintergrønn har få kjente lokaliteter i Norge. I Oslo har arten tre kjente lokaliteter.

 

Oslobestanden telte ca. 2900 individer (190 i blomst) i år mot 2600–3600 individer (220 i blomst) i 2015, 730 (50 i blomst), 640 (160 i blomst), 680 individer (56 i blomst) i 2012 og 720 (112 i blomst) i 2011.

 

Det vites lite om artens utvikling de siste 50 årene. Artens tilstand i Oslo vurderes som stabil.

 

19.jpg

Klokkevintergrønnlokaliteter i Oslo som overvåkes av Norsk Naturarv.

Fargekoder: Hvitt < 10 individer, gul 11–100 individer, rødt 101–300 individer og lilla > 300 individer. Bilde: Statens kartverk.

 

 

Lokaliteter i Oslo

 

1. Maridalen        

20.jpg

Situasjonsbilde over plassering og utbredelse av klokkevintergrønn ved Maridalen.

Fargekode: Gul 11–100 individer. Bilde: Statens kartverk.

Lokalitet 1, Maridalen: 10 individer (alle sterile).

(GPS-koordinater: 59°59'47.92"N 10°45'33.00"Ø).

Sum lokalitet: 10 individer i år mot 80 i 2015.

 

2. Blankvann

19.jpg

Situasjonsbilde over plassering og utbredelse av klokkevintergrønn ved Maridalen.

Fargekoder: Lilla > 300 individer. Bilde: Statens kartverk.

Lokalitet 2.1 Blankvann, Nordmarka: Ca. 1750 (140 i blomst).

(GPS-koordinater: 60°01'24.87" N 10°39'44.16" Ø).

Lokalitet 2.2 Blankvann, Nordmarka: Ca. 55 (4 i blomst).

(GPS-koordinater: 60°01'29.90" N 10°39'53.00" Ø).

Sum lokalitet: Ca. 1800 i år mot 1600–2600 individer i 2015 og 670 i 2014.

 

3 Motjern, Nordmarka (ny for i år)

22.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av klokkevintergrønn ved Blankvann.

Fargekoder: Lilla > 300 individer. Bilde: Statens kartverk.

Lokalitet 3 Motjernet, Nordmarka: Ca. 1000 (46 i blomst).

(GPS-koordinater: 60°1'49.10" N 10°38'53.80" Ø).

Sum lokalitet: Ca. 1000 i år mot > 600 individer i 2015.

 

Kulturhistoriske planter

Bulmeurt

Hyoscyamus niger.

 

Rødlistestatus: Direkte truet (EN).

 

24.jpg

Lokalitet 3.2. Nakholmen. 20.6.2016. Foto: Norsk Naturarv .

 

Planten har i underkant av 50 lokaliteter i Norge hvorav færre enn ti i Oslo. Tre lokaliteter ble overvåket i 2016. Bestanden i Oslo telte 16 individer i år mot 141 i 2015, 17 i 2014, 39 i 2013, 63 i 2012 og 52 i 2011. Svingninger av artsantall gjenspeiler naturlig variasjon.

 

Bulmeurt er den planten som fremviser størst svingninger i artsantall fra det ene året til det andre. Den kan telle opptil 80 blomstrende individer på samme lokalitet et år for så å forsvinne etter to til tre år for deretter å komme tilbake.

 

Oslo har angivelig rundt 20 % av den norske bestanden.

 

Artens tilstand i Oslo vurderes som stabil.

 

Bulmeurt har de siste 50 årene vært i tilbakegang nasjonalt og lokalt. Artens tilstand i Oslo vurderes som stabil.

 

 

25.jpg

Bulmeurtlokaliteter i Oslo som overvåkes av Norsk Naturarv .

Fargekoder: Hvitt < 10 individer, gul 11–100 individer og lilla > 300 individer. Bilde: Statens kartverk.

 

 

Heggholmen og Jakteskjær

 

26.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av bulmeurt på Heggholmen i 2015. .

Bilde: Statens kartverk.

 

1.1. Heggholmen

Ett individ (steril).

GPS-koordinater: 59°52'58.71"N 10°42'50.25"Ø.

1.2. Heggholmen

0 individer.

Sum lokaliteter: Ett individ (steril).

 

2. Jakteskjær

27.jpg

Jakteskjær.  Bilde: Statens kartverk.

0 individer.

GPS-koordinater: 59°52'52.33"N 10°42'38.87"Ø.

Sum lokaliteter: 0 individer.

 

3. Nakholmen

28.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av bulmeurt på Nakholmen i 2015. .

Bilde: Statens kartverk.

 

3.1. Nakholmen

Ingen individer.

(GPS-koordinater: 59°53'28.63"N 10°41'32.44"Ø).

3.2. Nakholmen

15 individer (fire i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'23.36"N 10°41'34.12"Ø).

Sum lokaliteter: 15 individer (fire i blomst).

 

Mål 3) Frøbankbeholdning

Frøbanken består av følgende arter: Hvitmure (Tåsen, Oslo, 2000), legeløvehale (St. Hanshaugen, Oslo, 2001 og Norderhov, Ringerike, 2004), isop (Kroksund, Hole, 2004), legekattemynte (Frogner, Oslo, 2001) og giftkjeks (Tøyen, Oslo, 2004), eseltistel (Østfold, 2004) og ertevikke (Røyken, 2004).

            Frø fra hver art er kun innsamlet én gang.

 

Mål 4) Skjøtsel av verdifulle naturtyper

Se punkt 5.

 

  1. Restaurering av verdifulle natur- og vegetasjonstyper

Kalktørr- og fuktenger i naturreservatet på Bleikøya

Stiftelsen Norsk Naturarv har siden 2005 restaurert kalktørrenger på Bleikøya for å ivareta truete naturtyper og rødlistearters biotoper.

Engene på Bleikøya, som Norsk Naturarv restaurerer, er omtrent 15 mål store. Sammenlagt utgjør de omtrent 45 mål med enger.

Årlig blir engene slått med ryddesag, og høy og kvister brent på nærliggende strand. Engene på Bleikøya har årlig blitt slått siden 2005, med unntak av 2012 da de fikk et hvileår.

I tillegg til enger vedlikeholder Norsk Naturarv også en dam med stor og liten salamander på Bleikøya. Dammen ble rensket for vannplanter i år som i fjor.

 

Bleikøya

29.jpg

Rødt område viser enger som ble slått i år. Blå prikk angir dam og svarte prikker bålplasser. Numrene viser plassering av områder beskrevet i tekst under.

Bilde: Statens kartverk.

 

1. Kalktørreng nordøst på Bleikøya

Delvis tørr- og fukteng. Området har gode bestander med aksveronika på svaene. Engen ble slått med ryddesag med krattkniv i august. Kvister og høy ble fjernet og brent i september. Engen utgjør fem mål.

2. Nedre eng nordøst på Bleikøya

Engen er frodig og ligger skyggefullt til. Dette gjenspeiler seg i vegetasjonen ved fravær av drakehode og andre kalktørrengarter, men med mer gress. I utkanten ligger det en tørreng med en stor drakehodebestand. Engen ble ikke slått i år, men oppslag av ask ble fjernet.  Området utgjør tre mål.

32.jpg

 

3. Fukteng

Engen er frodig og fuktig. Vegetasjonen består av gress og et større felt med mjødurt.

Den ble slått med ryddesag med krattkniv i august. Området utgjør to mål.

4. Eng sydvest på øya

Tørrengen ble slått med ryddesag med krattkniv i august. Gress og oppslag ble rakt sammen og lagt i hauger nede ved standen. Engen utgjør et mål.

5. Salamanderdam

Dammen ligger på gårdstunet øst på øya. Den får alt vannet sitt fra nedbør og tilsig fra omgivelsene. Dammen ble påbegynt restaurert i 2006. Vannet i dammen var klart. Erfaring tilsier at dammen må renskes for andemat hvert år. Vannvegetasjon (andemat) var i år omtrent fraværende. Dekket omtrent 10 % av overflaten. Oppslag fra pil og ask ble fjernet.

Bålbrenning

To bål ble brent 23. september. Høyet var tørt og det var flau vind fra syd. Bålene brant med lite røyk. Brenning påførte ingen skade på omgivelsene.

6. Styremøter

I løpet av 2016 ble det avholdt tre styremøter.

7. Samarbeidspartner

Norsk Naturarv fortsetter samarbeidet med Naturhistorisk museum og George Japoshvili ved Entomologisk institutt, Agronomisk universitet i Georgia om overvåking og identifisering av insekter i Oslo kommune.

8. Bystyret i Oslo bevilget kr 750.000 til Norsk Naturarv

Bystyret i Oslo vedtok i november i 2015 å bevilge kr 750.000 til Norsk Naturarv: Budsjett for Oslo kommune 2016: Miljø og samferdsel: Bymiljøetatens ramme omfatter avsetning til tilskudd på 69,3 mill. til følgende: « Norsk Naturarv – 750.000 » .

 

den,

 

 

 

________________               ________________               ________________  

Torbjørn Røberg                     Tor Øystein Olsen                  Lars Ove Hansen

Styrets leder                           Nestleder                                Styremedlem

 

________________

Sidsel W. Kvarteig 

Styremedlem


dot


blank

Blank

Årets

Insektrapport 2014

Les mer...


Insektrapport 2011

Se rapport 40 MB


Flaggermus i Oslokirker, mai 2009

Se rapport (PDF, 724Kb)


Insektrapport 2008
Insektsrapport
Se rapport (PDF, 40Mb)


Kvalitetssikring av observasjoner av spissnutefrosk ved tidligere kjente yngledammer i Oslo, våren 2008

Se rapport (PDF, 1,2Mb)


Registrering av amfibier i Oslo 2008

Se rapport (PDF, 384Kb)


Registrering og overvåking av utvalgte insektarter i Oslo kommune, 2007
Rapportforside
Se rapport (PDF, 2,3Mb)


Kartlegging av stor vannsalamander Triturus cristatus i Oslo somrene 2006 og 2007

Se rapporten (PDF, 2,4Mb)


Overvåking og registrering av insekter i Oslo kommune i 2006
Forside rapport 2006
Se rapport (PDF, 4Mb)


Overvåking og registrering av insekter i Oslo kommune i 2005
Rapportforside
Se rapport (PDF, 2,95Mb)

blank
Stiftelsen Norsk Naturarv, Selteveien 188, 3512 HØNEFOSS, Telefon: 90 62 76 14, e-post: odel@odel.no, Copyright: © Norsk Naturarv