Norsk Naturarv
blank
Hjem > Norsk Naturarv > Årsmelding >  Årsmelding 2015

Årsmelding 2015

Forside-2015.jpg
Forside-2015-2.jpg
 
 
Virksomhet og lokalisering
Norsk Naturarv er en stiftelse som arbeider med å formidle og ivareta naturarven, med lokalisering i Hole kommune.
 
Stiftelsen Norsk Naturarv samarbeider med Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
 
Redegjørelse for årsregnskapet

Stiftelsens drift er i hovedsak basert på bevilging fra Oslo kommune.

Det er ikke foretatt spesielle strategiske endringer i 2014 med tanke på satsningsområdene.

Det er ikke foretatt spesielle strategiske endringer i 2015 med tanke på satsningsområdene. Det er heller ikke foretatt vesentlige strukturelle endringer i 2015, annet enn innskrenking av arbeidsomfang. I år ble det kun utført skjøtsel på alle Bleikøya. Heggholmen og Rambergøya ble utelatt etter overnskommelse med Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Overvåking av plantearter ble utført som tidligere og det ble foretatt en gjennomgang av amfibiedammer.

Bevilgningen i 2015 var på kr 750 000.

Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av stiftelsen Norsk Naturarv sine eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat pr. 31.12.2015.

Fortsatt drift
I samsvar med regnskapslovens § 3-3 bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet.
 
Arbeidsmiljø
Styret mener arbeidsmiljøet i stiftelsen er tilfredsstillende. Det har ikke vært skader eller ulykker i forbindelse med oppdrag som er utført i 2015.
 
Ytre miljø
Stiftelsen forurenser ikke det ytre miljøet.
 
Likestilling
Stiftelsen har ingen faste ansatte. Styret består av en kvinne og tre menn.
 
1. Styret
Leder Torbjørn Røberg
Selteveien 188
3512 HØNEFOSS    
 
Nestleder Tor Øystein Olsen
Konvallveien 67
2742 GRUA
 
Styremedlem Lars Ove Hansen
Sparavollen 23
3021 DRAMMEN
 
Styremedlem Sidsel W. Kvarteig
Selteveien 188
3512 HØNEFOSS    
 
Varamedlem Camilla Torgersen
Enggata 45
1721 SARPSBORG
 
2. Visjon

Formidle kunnskap, skape forståelse og vekke interesse for norsk natur, og arbeide praktisk for å bevare truete arter og rehabilitere naturtyper.

3. Mål 2015

Norsk Naturarv har som formål å bevare og formidle landets naturarv. Stiftelsen arbeider også aktivt for å sikre og restaurere artsmangfoldet i natur- og kulturlandskap.

Norsk Naturarv har følgende arbeidsoppgaver:

  1. Gjenoppbygging og rehabilitering av leveområder for truete arter

  2. Overvåking av truete arter

  3. Frøbankprosjekt

  4. Skjøtselstiltak tilknyttet verdifulle naturtyper

  5. Nettstedet: www.naturarv.no

 1) Gjenoppbygging og rehabilitering av leveområder for truete arter

Tap av biologisk mangfold omtales som en av verdens store utfordringer. Et viktig ledd i det å ivareta arter, er å sikre deres leveområder og å forvalte leveområder som er viktige for artsmangfoldet.

I henhold til Konvensjonen om biologisk mangfold (Riokonvensjonen), som Norge ratifiserte i 1992, har vi som nasjon forpliktet oss til å følge den. Norge var en drivkraft bak Konvensjonen om biologisk mangfold og har derfor et spesielt ansvar for å gjennomføre den.

Et av de viktigste punktene i denne konvensjonen er vektleggingen av bevaring av artsmangfoldet. To viktige tiltak for å bevare artsmangfoldet, er å fremme vern av økosystemene og å opprettholde levedyktige bestander av arter i deres naturlige omgivelser. Hvert land skal, så langt det er mulig og hensiktsmessig, overvåke, beskytte og iverksette tiltak i områder med særlig betydning for artsmangfoldet. Videre har vi forpliktet oss til å rehabilitere og gjenopprette ødelagte økosystemer, samt til å fremme gjenoppbygging og rehabilitering av truete arter innenfor eller utenfor beskyttete områder.

 2) Overvåking av truete arter

For å kunne forvalte naturarven gjennom å bevare truete arter er det avgjørende å vite om bestemte arter er til stede, hvor mange bestander som finnes og hvor store de er. En annen viktig faktor er den enkelte lokalitets miljøtilstand. Dette er avgjørende når arter velges ut for gjenoppbygging og rehabilitering. Videre er overvåking viktig for å bedømme tiltakets effekt.  

3) Frøbankprosjektet

En del av arbeidet med det å bevare naturarven gjennom å ta vare på utrydningstruete arter går ut på å samle inn og bygge opp et lager med frø fra direkte truete og sårbare planter. I tillegg er det samlet inn frø fra arter som består av få individer nasjonalt og som ikke er vurdert for rødlisten. Hensikten med frøbanken er å sikre utvalgte arter deres overlevelse i tilfelle de skulle forsvinne. Dessuten brukes frøbanken til å øke forekomster av kulturhistoriske planter ved at innsamlete frø dyrkes i urtehager.

4) Skjøtselstiltak tilknyttet verdifulle naturtyper

Ulike naturtyper representerer mangfoldet av naturarven. Mange av dem er skapt av menneskets høsting av naturen ved bruk av beitedyr og slått. Når den tradisjonelle driften legges om, medfører dette at områder gror igjen eller plantes til, og at driften intensiveres eller legges om til annen drift.

Stiftelsen fokuserer på naturtyper representert gjennom hevdet natur som slåtteenger og beitemark. Skjøtselstiltak vil bli iverksatt der hvor det finnes truete og verdifulle naturtyper og der hvor naturtypene er levested for helt spesielle arter.

5) Nettstedet: www.naturarv.no

En viktig kilde til informasjon om den norske naturarven er stiftelsens nettsted.

 

4. Vurdering av måloppnåelse

Mål 1) Gjenoppbygging og rehabilitering av truete arter

Amfiber

  • Stor salamander (VU): Restaurering av gytedam for stor salamander på Bleikøya videreføres. Rotskudd fra piletrær felt i 2006 og busker ble fjernet. Dammen har ikke tørket ut siden 2006, og den hadde høy vannstand i år, og vannet var klart. Algematte på overflaten er et årlig problem, men mindre i år. Tykkelsen var omtrent to cm. Ti trillebårlass med vegetasjonen ble fjernet i september. Yngel av liten salamandere ble sett under årets restaurering .

  • Liten salamander (NT): Dam på Bleikøya, samme som for stor salamander ovenfor.

 

Insekter

     Alantstengelvikler (EN): Arten har vært observert bare på Malmøya de senere årene. Arten er avhengig av krattalant, som vokser på Bleikøya. I tilfelle sommerfuglen ikke lever der, kan restaureringen på Bleikøya bidra til at den utvider sitt leveområde. Eng NØ på Bleikøya ble slått i år.

  • Lakrismjeltblåvinge (CR): Arten er ikke påvist på øyene i Oslo, men lever på naboøyene i Asker og Bærum (Borøya, Brønnøya, Nesøya og Ostøya). Larvene er avhengige av lakrismjelt som står på Bleikøya og Heggholmen. Voksne individer suger nektar av engplanter. Eng øst på Bleikøya ble slått i år. Se punkt 5.

  • Liten lakrismjeltsekkmøll (EN)Arten er påvist på Bleikøya, Lindøya og Bygdøy. Gnagmerker på lakrismjelt er funnet på Heggholmen og Hovedøya. Arten er avhengig av lakrismjelt som står på Bleikøya. Eng øst på Bleikøya ble slått i år. Se punkt 5. Arten er påvist på Bleikøya, Lindøya, Nakholmen og Bygdøy. Arten er avhengig av krattalant som står på Bleikøya. Eng NØ på Bleikøya ble slått i år.

  • Drakehodeglansbille (EN): Arten er påvist på Bleikøya, Bleikøykalven og Hovedøya. Arten er avhengig av planten drakehode. Kalktørreng øst på Bleikøya her en stor bestand med drakehode, ca. 600 individer. Engene slås hvert tredje år. Drakehode ble slått i år. Se punkt 5. Bleikøya .

  • Klapregresshoppe (VU): Arten har vært observert bare på Malmøya de senere årene. Det er sannsynlig at gresshoppen også lever på Bleikøya og Heggholmen, siden miljøet her er likt miljøet på Malmøya. I tilfelle gresshoppen ikke lever på disse to øyene, kan restaureringen her bidra til at den utvider sitt leveområde. Se punkt 5. Bleikøya.

  • Sangsikade (VU)Arten har vært observert bare på Hovedøya og Malmøya de senere årene. Det er sannsynlig at sikaden også lever på Bleikøya og Heggholmen, siden miljøet her er likt miljøet på Hovedøya og Malmøya. I tilfelle sikaden ikke lever på disse to øyene, kan restaureringen her bidra til at den utvider sitt leveområde. Se punkt 5. Bleikøya.

  • Slåpetornstjertvinge (NT): Arten er observert av Norsk Naturarv på Bleikøya. En av larvens vertsplanter, slåpetorn, er stedvis vanlig på Bleikøya. Stiftelsen legger vekstforholdene bedre til rette for slåpetorn, og dermed tilrettelegge for artens larvestadie. Slåpetorn favoriseres ved at dens konkurrenter fjernes systematisk der planten står på knauser og i overgangen mellom slåtteenger og skogbryn. Se punkt 5. Bleikøya.

  • Planter

  • Hvitmur (CR): Eng med hvitmure på Tåsen slås hvert annet/tredje år. Arten favoriseres av slått, men ikke årlig. Bestanden ble ikke slått i år.

    Bulmeurt (EN): Bestanden er stabil og vurderes ut fra utvalgte lokaliteter å telle omkring 1000 blomstrende individer. Ingen skjøtsel ble foretatt da det ble vurdert som unødvendig.

  • Krypjonsokkoll (EN): Bestanden er stabil og vurderes ut fra utvalgte lokaliteter å telle omkring 1000 blomstrende individer. Ingen skjøtsel ble foretatt da det ble vurdert som unødvendig.

  • Drakehode (VU): Eng øst på Bleikøya ble slått i år. Se punkt 5.

 

  • Kulturhistoriske planter

  • Legekattemynte (CR): Norsk Naturarv hadde 30 individer i sin urtehage på Ringerike.

  • Legeløvehale (EN): Norsk Naturarv hadde ingen individer av legeløvehale fra Oslo-bestanden i sin urtehage på Ringerike, men har 20 individer fra Ringeriks-bestanden.

  • Hunderot (ingen rødlistestatus): Norsk Naturarv hadde 40 individer i sin urtehage på Ringerike.
     

  • Mål 2) Overvåking av truete arter

Hensikten med overvåkingen er å få innsikt i utvalgte arters antall, utbredelse og bestandsutvikling. Dette sier noe om de ulike artene, men også om naturens tilstand i og ved en by samt hovedstadens økologiske profil. Til sammen 81 plasser ble besøkt i år.

      Både amfibier og spesielt planten flytegro virker som indikatorer på vannkvaliteten. Disse artene tåler i begrenset grad forurenset vann, og flytegro vokser kun i næringsfattig vann. Flytegro er funnet i fem vann i Norge, alle i Oslo, deriblant drikkevnnskilden Maridalsvannet.

 

Oversiktskart-over-nyregist.jpg

Oversikt over oppsøkte steder med rødlistearter i 2015. Flere av de overvåkte artene har sammenfallende leveområder.  Bilde: Statens kartverk.

 

Fugl

Åkerrikse  (CR): Norsk Naturarv overvåker åkerrikse. En syngende hann ble hørt kun den første uken i juli på ved Storbråtan på Steinssletta i Hole kommune, Buskerud .

Åkerrikselokalitet-i-Hole-k.jpg

Rød ring marker hvor åkerrikse ble hørt i 2015.  Bilde: Statens kartverk.

 

Amfiber

Det overordnete målet med å overvåke amfibier er å få en komplett oversikt over gytedammer i Oslo kommune med hovedvekt på byggesonen. Overvåkingen bygger på rapporten Amfibier i Oslo byggesone utgitt av Oslo kommune i 1996.

Siden Norsk Naturarv begynte overvåking av amfibiedammer har stiftelsen påvist 80 nye amfibielokaliteter i Oslo siden 2006.

9. og 10. april, 10. juni og 4. september 2015 ble 17 dammer og pytter undersøkt. Til sammen ble det funnet seks nye amfibiedammer og syv nye amfibielokaliteter (en dam kan ha flere amfibiearter og opptrer som en amfibielokalitet for flere arter.)

 

2.jpg

Røde prikker markerer nyoppdagete amfibiedammer i 2015. 1. Karrusputten, 2. Voksenkollveien 30. Nytt Besserudtjern, 4. Grefsenkollen, 5. Haugmannsveien 22 og 6. Rommen golfbane.  Bilde: Statens kartverk.

 

Overvåkingen viser en økning i antall gytedammer for amfibier. Dette har følgende årsak:

  1. Dammer er ikke tidligere registrert for amfibier
  2. Amfibiearter er oversett ved tidligere registrering
  3. Amfibiearter fantes ikke ved tidligere registrering, og har kommet til siden 

I år som i fjor ble det fokusert på å befare dammer som ikke er undersøkt for amfibier tidligere.

Befaringen avdekket følgende nye amfibielokaliteter:

  1. Liten salamander; en ny lokalitet
  2. Buttsnutet frosk; fire nye lokaliteter
  3. Padde; to nye lokaliteter

 

019Grorud-golfbane.jpg

Nyoppdaget gytedam for buttsnutet frosk. Groruddalen Golfklubb på Rommen. 10. april. Foto: Norsk Naturarv.

 

Nyregistrerte amfibielokaliteter i 2015: 7 (seks nye dammer)

Liten salamander (NT): 1

  1. Haugmannsveien 22 (observerte omtrent fire salamanderlarver).

 

Buttsnutet frosk (DC): 4

  1. Rommen (hovedsakelig isfri med >50 frosk i lek og gyting).

  2. Nytt Besserudtjern

  3. Voksenkollveien 30

  4. Grefsenkollen

 

Padde (DC): 4

  1. Karrusputten

  2. Nytt Besserudtjern

 

Salamanderlarver.jpg

Nyoppdaget salamanderdam. Larver av liten salamander. Haugmannsveien 22. 4. september. Foto: Norsk Naturarv.

 

Nyregistrerte vann uten amfibier: 8

1. Dam ved unnarennet til Midtstubakken. 10. april.

2. Dam nedenfor Frognerseteren restaurant. 10. april.

3. Linderud gård, søndre dam. 10. april.

4. Pytt i skogen 200 m nord for Grinda 7C. 4. september.

5. Svarttjern. 10. april.

6. Tjern I ved Rommiskogen 2. 10. april.

7. Tjern I ved Rommiskogen 2. 10. april.

8. Tokerudtjern. 10. april.

 

Undersøkte dammer: 17

1. Nytt Besserudtjern. 10. april.

2. Dam ved unnarennet til Midtstubakken (ingen amfibier). 10. april.

3. Dam nedenfor Frognerseteren restaurant (ingen amfibier). 10. april.

4. Voksenkollveien 30, øvre dam. 10. april.

5. Holmendammen. 10. april.

6. Pytt ved Holmendammen. 10. april.

7. Karrusputten (padderumpetroll). 10. juni

8. Grefsenkollen. 9. april.

9. Linderud gård, nordre dam. 10. april.

10. Linderud gård, søndre dam(ingen amfibier). 10. april.

11. Haugmannsveien 22. 10. april og 4. september.

12. Pytt i skogen 200 m nord for Grinda 7C. 4. september.

13. Svarttjern (ingen amfibier). 10. april.

14. Tjern I ved Rommiskogen 2 (ingen amfibier). 10. april.

15. Tjern I ved Rommiskogen 2 (ingen amfibier). 10. april.

16. Dam på Rommen golfbane. 10. april.

17. Tokerudtjern (ingen amfibier). 10. april.

 

Planter

Norsk Naturarv kartlegger og overvåker utvalgte plantearter og potensielle biotoper for disse i Oslo kommune. Seks arter (hvitmure, knottblom, drakehode, flytegro, klokkevintergrønn og bulmeurt ) fordelt på 28 lokaliteter ble overvåket i 2015. Med alle dellokaliteter blir antallet 64 steder.

 

3.jpg

Oversikt over lokaliteter for rødlistearter overvåket av Norsk Naturarv i 2015. Flere av de overvåkte artene har sammenfallende leveområder. Dette gjelder spesielt på øyene i Oslofjorden og området rundt Blankvann i Nordmarka.  Bilde: Statens kartverk.

 

Hvitmure

Drymocallis rupestris.

 

Rødlistestatus: Kritisk truet (CR).

 

4.jpg

Lokalitet 3. Blankvann. 30.6.2015.            Utbredelse av hvitmurebestanden i Oslo.  Bilde: Statens kartverk.

Foto: Norsk Naturarv.

 

Hvitmure har seks kjente lokaliteter i Norge. I Oslo har arten tre (to naturlige og en utplantet) kjente lokaliteter, alle ble overvåket i 2015.

 

Oslobestandens to naturlige lokaliteter telte 48 (24 i blomst) individer i år mot 24 (11 i blomst) i 2014, 24 (3 i blomst) i 2013, 79 (20 i blomst) i 2012 og 59 (20 i blomst) i 2011. Den totale hvitmurebestanden i Oslo med den utplantete lokaliteten teller ca. 2700 individer med nærmere 2000 blomstrende individer.

 

Hvitmure har de siste 50 årene vært i tilbakegang nasjonalt og lokalt. Artens tilstand i Oslo vurderes som stabil.

 

Lokaliteter i Oslo

  • 1. Tåsen: 35 individer (17 blomstrende og 18 sterile ).

    (GPS-koordinater: 59°56'42.30"N–10°44'40.01"Ø).

  • 2. Blankvann i Nordmarka: 13 individer (7 blomstrende og 6 sterile ).

    (GPS-koordinater: 60°01`40.8"N–10°39`57.3"Ø)

  • 3. Ekeberg: Ca. 2700 individer. Omkring 70 % i blomst.

    (GPS-koordinater: 59°53'25.8"N–10°45'48.6"Ø).

 

Knottblom

Microstylis monophyllos

Rødlistestatus: Direkte truet (EN).

5.jpg

Lokalitet 3. Myr H5. 9.7.2015. Foto: Norsk Naturarv .

 

Knottblom har angivelig mellom 29 kjente lokaliteter i Norge hvorav tre i Oslo.

Alle kjente lokaliteter i Oslo kommune ble overvåket i 2015.

 

Oslobestanden telte 157 individer (62 i blomst) i år mot 109 (60 i blomst) i 2014, 95 (60 i blomst) i 2013, 113 (63 i blomst) i 2012 og 102 (65 i blomst) i 2011.

 

Knottblom har de siste 50 årene vært i tilbakegang nasjonalt og lokalt. Artens tilstand i Oslo vurderes som stabil .

 

6.jpg

Utbredelse av knottblom i Oslo.  Bilde: Statens kartverk.

 

 

Lokaliteter i Oslo

 

7.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av knottblom ved Blankvann.

Fargekoder: Hvitt < 10 individer og gul 11–100 individer.  Bilde: Statens kartverk.

 

  • 1.1 Karrusputten

    48 individer (26 i blomst og 22 sterile). (GPS-koordinater: 60° 1'24.49"N 10°39'53.37"Ø).

  • 1.2 Karrusputten

      49 individer (15 blomstrende og 34 sterile). (GPS-koordinater: 60° 1'27.12"N 10°39'52.40"Ø).

  • 1.3 Karrusputten  

    9 individer (2 blomstrende og 7 sterile). (GPS-koordinater: 60° 1'23.81"N 10°39'48.95"Ø).

  • 2. Holbekken

    33 individer (9 blomstrende og 24 sterile). (GPS-koordinater: 60°1'19.50"N 10°40'18.00"Ø).

  • 3 Myr H5 (Navnløs myr (merket med H5 på vegetasjonskart)

    18 individer (10 blomstrende og 8 sterile). (GPS-koordinater: 60°1'23.10"N 10°39'25.40"Ø.

Sum lokaliteter: 157 individer.

 

Drakehode

Dracocephalum ruyschiana.

 

Rødlistestatus: Sårbar (VU).

 

9.jpg

Lokalitet 1.1.  Bleikøya. 18.6.2015. Foto: Norsk Naturarv.

 

Drakehode har angivelig mellom 50 og 100 lokaliteter i Norge hvorav 12 i Oslo.

Alle kjente lokaliteter i Oslo kommune ble overvåket i 2015.

 

Oslobestanden telte ca. 8000 individer i år mot ca. 5000 i 2014, ca. 5860 i 2013, ca. 3160 i 2012 og ca. 3500 i 2011. Årsaken til økningen i 2013 skyldes at fire nye lokaliteter, Ekeberg, Malmøya, Killingen og Bakkehaugen, ble tatt med. I 2015 ble lokaliteten på Grefsen lagt til (160 individer). Antallsøkningen i år skyldes at en svært stor andel av plantene blomstret – hvilket førte til at tidligere oversette individer ble funnet.

 

Oslo har angivelig omkring 50 % av den norske bestanden.

 

Drakehode har de siste 50 årene vært i tilbakegang nasjonalt og lokalt. Artens tilstand i Oslo vurderes som stabil.

 

10.jpg

Drakehodelokaliteter i Oslo som overvåkes av Norsk Naturarv.  Bilde: Statens kartverk.

 

 

Lokaliteter i Oslo

1.  Bleikøya

11.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av drakehodebestander på Bleikøya.

Fargekoder: Rødt 101–300 individer og lilla > 300 individer.  Bilde: Statens kartverk.

 

Dellokaliteter på Bleikøya

Bleikøya 1.1: Ca. 660 individer (70–80 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'26.52"N 10°44'33.99"Ø).

 

Bleikøya 1.2: Ca. 410 individer (70 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'23.00"N 10°44'33.46"Ø).

 

Bleikøya 1.3: 19 individer (7 i blomst og 12 sterile).

(GPS-koordinater: 59°53'24.40"N 10°44'26.22"Ø).

 

Bleikøya 1.4: Ca. 300 individer (80–90 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'23.33"N 10°44'20.56"Ø

 

Bleikøya 1.5: Ca. 125 individer (80 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'18.52"N 10°44'12.15"Ø).

 

Bleikøya 1.6A: Ca. 150 individer (70 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'16.97"N 10°44'5.59"Ø).

 

Bleikøya 1.6B: Tre individer (i blomst).

(GPS-koordinater: 0597083–6640195).

 

Bleikøya 1.7: Ca. 140 individer (80 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'16.23"N 10°44'2.88"Ø).

 

Bleikøya 1.8: Ca. 85 individer (68 i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'20.62"N 10°44'28.7"Ø).

 

Bleikøya 1.9: 8 individer (alle sterile).

(GPS-koordinater: 59°53'20.81"N 10°44'17.07"Ø).

 

Bleikøya 1.10: Ca. 130 individer (80 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'22.70"N 10°44'30.00"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 2000 individer i år mot ca. 1600 i 2014, ca. 2000 i 2013 og 1700 i 2012.

 

2. Heggholmen

12.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av drakehodebestand på Heggholmen.

Fargekode: Rødt 101–300 individer.  Bilde: Statens kartverk.

 

Heggholmen 2: Ca. 220 individer (70 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°52'55.90"N 10°42'42.10"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 220 individer i år mot ca. 160 i 2014, ca. 190 i 2013 og 245 i 2012.

 

3. Nakholmen

13.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av drakehodebestander på Nakholmen.

Fargekoder: Hvitt < 10 individer, gul 11–100 individer, rødt 101–300 individer og lilla > 300 individer.  Bilde: Statens kartverk.

 

Dellokaliteter på Nakholmen

Nakholmen 3.1: Ca. 500 individer (90 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'23.97"N 10°41'29.46"Ø).

 

Nakholmen 3.2: Ca. 215 individer (70 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'24.43"N 10°41'48.97"Ø).

 

       Nakholmen 3.3: Ca. 510 individer (90 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'19.20"N 10°41'28.40"Ø).

 

Nakholmen 3.4: Ca. 70 individer (90 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'15.47"N 10°41'47.87"Ø).

 

Nakholmen 3.5: Ca. 95 individer (80 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'28.93"N 10°41'42.38"Ø).

 

Nakholmen 3.6: 55 individer (80 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'13.8"N 10°41'44.7"Ø).

 

Nakholmen 3.7: 4 individer (alle i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'19.9"N 10°41'49.3"Ø).

 

Nakholmen 3.8: 3 individer (alle i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'24.6"N 10°41'45.1"Ø).

 

Nakholmen 3.9: 25 individer (80 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'24.8"N 10°41'40.4"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 1500 individer i år mot ca. 700 i 2014 og i 2013.

 

4 og 5. Nordmarka

 

14.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av drakehodebestander på Svartor.

Fargekoder: Hvitt < 10 individer, gul 11–100 individer og rødt 101–300 individer.  Bilde: Statens kartverk.

 

 

4. Svartor

Svartor 4.1: Ca. 130 individer (70 % i blomst).

(GPS-koordinater: 60°1'31.32"N 10°38'51.99"Ø).

 

Svartor 4.2: Ca. 30 individer (alle i blomst).

(GPS-koordinater: 60°1'34.85"N 10°38'59.56"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 160 individer år mot ca. 130 i 2014 og 140 i 2013.

 

5. Blankvann

Blankvann 5.1: 1 (i blomst).

 (GPS-koordinater: 60° 1'40.10"N 10°39'58.30"Ø).

 

Sum lokalitet: Ett individ i år mot null i 2014 og tre i 2013.

 

6. Ekeberg

Drakehode-på-Ekeberg-2013.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av drakehodebestand på Ekeberg.

Kart fra 2013 er likt med årets utbredelse.   Bilde: Statens kartverk.

 

Ekeberg 6.1: Ca. 1215 individer (95 % i blomst).

(GPS-koordinater, midten: 59°53'30.50"N 10°45'41.40"Ø).

(GPS-koordinater, nordre kant: 59°53'50.50"N 10°45'35.50"Ø).

(GPS-koordinater, søndre kant: 59°53'26.70"N 10°45'46.30"Ø).

 

Ekeberg 6.2 (Jomfrubråten): Ca. 850 individer (95 % i blomst).

(GPS-koordinater, midten: 59°53'15.70"N 10°45'59.70"Ø).

(GPS-koordinater, nordre kant: 59°53'21.10"N 10°45'53.60"Ø).

(GPS-koordinater, søndre kant: 59°53'14.60"N 10°45'01.40"Ø).

 

Ekeberg 6.3 (Bekkelaget): Ca. 520 individer (90 % i blomst).

(GPS-koordinater, midten: 59°52'51.96"N 10°46'26.78"Ø).

(GPS-koordinater, nordre kant: 59°52'53.59"N 10°46'24.15"Ø).

(GPS-koordinater, søndre kant: 59°52'49.80"N 10°46'29.30"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 2600 individer i år mot ca. 1500 i 2014 og ca.1960 i 2013.

 

7. Malmøya

Drakehode-på-Malmøya-2013.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av drakehodebestand på Malmøya.

Kart fra 2013 er likt med årets utbredelse.   Bilde: Statens kartverk.

 

Malmøya: Ca. 710 individer.

(GPS-koordinater, midten: 59°51'42.10"N 10°45'04.20"Ø).

(GPS-koordinater, nordre kant: 59°51'42.40"N 10°45'10.10"Ø).

(GPS-koordinater, søndre kant: 59°51'49.70"N 10°45'01.00"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 710 individer.

 

8. Killingen

Drakehode-på-Killingen-2013.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av drakehodebestand på Killingen.

Kart fra 2013 er likt med årets utbredelse.   Bilde: Statens kartverk.

 

Killingen: Ca. 230 individer (60 % i blomst).

(GPS-koordinater, midten: 59°54'29.90"N 10°32'29.10"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 230 individer i år mot ca. 270 i 2014 og ca.130 i 2013.

 

9. Bakkehaugen

Drakehode-på-Bakkehaugen-20.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av drakehodebestand på Bakkehaugen.

Kart fra 2013 er likt med årets utbredelse.   Bilde: Statens kartverk.

 

Bakkehaugen: Ca. 15 individer (70 % i blomst).

(GPS-koordinater, midten: 59°56'47.30"N 10°45'09.60"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 15 individer i år mot ca. 35 i 2014 og ca.30 i 2013.

 

10. Grefsen (ny for i år)

15.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av drakehodebestand på Bakkehaugen.

Fargekode: Rødt 101–300 individer.  Bilde: Statens kartverk.

 

Bakkehaugen: Ca. 160 individer (90 % i blomst).

(GPS-koordinater, nord: 59°57'21.0"N 10°47'55.6"Ø).

(GPS-koordinater, syd: 59°57'20.0"N 10°47'56.3"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 160 individer i år.

 

Flytegro

Luronium natans.

 

Rødlistestatus: Sårbar (VU).

 

16.jpg

Flytegro i blomst. Lokalitet 1. Dausjøen.            Flytegro. Lokalitet 5. Svartkulp. 18.8.2015. Foto: Norsk Naturarv.

Foto: Norsk Naturarv.                                     

 

Flytegro har fem kjente ville lokaliteter i Norge, alle i Oslo. Alle lokaliteter i Oslo kommune ble overvåket. Dette har fremskaffet en bedre forståelse for artens utbredelse og antall.

 

Bestanden anslås å telle et sted mellom 300 000 og 1 500 000 individer.

 

Flytegro har vært i tilbakegang, men artens tilstand vurderes som stabil.

 

Lokaliteter i Oslo (hele den norske bestanden)

 

Utbredelse-av-flytegro-i-Os.jpg

Flytegrolokaliteter i Oslo som overvåkes av Norsk Naturarv . Bilde: Statens kartverk.

 

1. Dausjøen

Utbredelse-av-flytegro-i-Da.jpg

Situasjonskart over utbredelse av flytegro i Dausjøen. Kart : Statens kartverk.

 

Flytegro vokser i et til sammen 2000 m langt og tre m bredt belte lang stranden. Dette tilsvarer 60–70 % av strandlinjen. Planten forekommer fra 10 til 100 cm dyp.

Hvis det settes et svært forsiktig anslag på 10 individer per m² og et gjennomsnittlig høyt et på 200 individer per m² × 6000 m² tilsvarer dette en bestand i Dausjøen på mellom 60 000 og 1 200 000 individer. Få i blomst.

GPS-koordinater: 60° 0'31.70" N–10°47'23.08" Ø.

 

2. Maridalsvannet

17.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av flytegrobestanden i Maridalsvannet. Bilde: Statens kartverk.

 

Flytegro forekommer i et omtrent tre m bredt belte langs en 600 m lang strandlinje fordelt på ti steder. Planten er tilsted på ca. 8 % av strandlinjen.

Særegent for flytegro i Maridalsvannet er at arten i hovedsak har rosetter på bunn. Kun sjelden har den flyteblader og blomster. Gjennom store deler av sommeren i 2015 var vannstanden høy. Dette gjør det vanskelig å iaktta planten fra bredden. Årets undersøkelse ble derfor overfladisk og kun få individer kunne ses.

I 2013 var vannstanden 60–80 cm under gjennomsnittet og bød på gode forhold for å telle planten. Overvåking over år viser at planten er stabil. Situasjonen forventes derfor å være lik i år som i fjor. Få individer sto i blomst.

       Maridalsvannet 2.1: Store forekomster > 5000 individer. Opp til 200 planter, rosetter under vann, pr. m2 langs et 100 langt belte. Få i blomst.

(GPS-koordinater: 59°59'45.30"N 10°47'11.10"Ø).

 

Maridalsvannet 2.2 (Nesbukta N): > 500 individer. 20 langt belte.

(GPS-koordinater: 59˚59'46.80" N, 10˚47'01.10"Ø).

 

Maridalsvannet 2.3 (Nesbukta NVØ): > 50 individer. Få i blomst. Mulig stor forekomst av rosetter under vann, men dette er ikke bekreftet.

(GPS-koordinater: 59˚59'44.30" N, 10˚46'53.60"Ø).

 

Maridalsvannet 2.4 (Nesbukta NV): > 1000 individer. Få i blomst. > 50 langt belte.

(GPS-koordinater: 59˚59'41.10" N, 10˚46'44.20"Ø).

 

Maridalsvannet 2.5 (Nestangen Ø: > 100 individer. Uoversiktlig bestand. 50 langt belte.

(GPS-koordinater: 59˚59'34.80" N, 10˚46'43.40"Ø).

 

Maridalsvannet 2.6 (Nestangen V: > 1000 individer. Uoversiktlig bestand. 15 × 20 m langt belte. (GPS-koordinater: 59˚59'29.40" N, 10˚46'43.60"Ø).

 

Maridalsvannet 2.7 (ved kirkeruin: < 50 individer.

(GPS-koordinater: 59˚59'45.90" N, 10˚46'40.10"Ø).

 

Maridalsvannet 2.8 (SV for kirkeruin: < 100 individer.

(GPS-koordinater: 59˚59'40.50" N, 10˚45'48.50"Ø).

 

Maridalsvannet 2.9 (Skjærsjøelvas os: > 3000 individer. 200 langt belte.

(GPS-koordinater: 59˚59'36.20" N, 10˚45'24.30"Ø).

(GPS-koordinater: 59˚59'38.00" N, 10˚45'36.40"Ø).

 

Maridalsvannet 2.10 (ved Sander gård nærme bekkeos: > 1000 individer. 20 i tverrsnitt.

(GPS-koordinater: 59˚59'31.60" N, 10˚47'23.70"Ø).

 

Sum lokalitet: > 12 100.

 

3. Breisjøen

Utbredelse-av-flytegro-i-Br.jpg

Situasjonskart over utbredelse av flytegro i Breisjøen og Alnsjøen. Kart : Statens kartverk.

 

Flytegro vokser i et til sammen 1200 langt og tre m (her er det stor variasjon i bredde på store grunner) m bredt belte lang stranden. Dette tilsvarer 50 % av strandlinjen. Planten forekommer på 20 til 200 cm dyp.

Hvis det settes et svært forsiktig anslag på 10 individer per m² og et gjennomsnittlig høyt et på 200 individer per m² tilsvarer dette en bestand i Breisjøen mellom 36 000 og 720 000 individer. Flere sto i blomst.

GPS-koordinater: 59°58'47.17"N–10°51'38.11" Ø.

 

4. Alnsjøen

Ukjent, planten er ikke gjenfunnet pga. høy vannstand.

GPS-koordinater: 59°57'50.45" N–10°51'18.85" Ø.

GPS-koordinater: 59°57'41.56" N–10°51'05.12" Ø.

 

5. Svartkulp

Utbredelse-av-flytegro-i-Sv.jpg

Situasjonskart over utbredelse av flytegro i Breisjøen og Alnsjøen. Kart : Statens kartverk.

 

Flytegro vokser i et til sammen 200 langt og 1 m bredt belte lang stranden. Dette tilsvarer 10 % av strandlinjen. Planten forekommer på 10 til 100 cm dyp.

Hvis det anslås at det står 10 individer per 1 m² × 200 m² så tilsvarer det 2000 individer.

Få individer sto i blomst.

GPS-koordinater: 59°58'30.95" N–10°50'51.30" Ø.

 

Klokkevintergrønn

Pyrola media.

 

Rødlistestatus: Ingen.

 

18.jpg

Lokalitet 2.1.  Blankvann. 13.7.2015. Foto: Norsk Naturarv.

 

 

Klokkevintergrønn har få kjente lokaliteter i Norge. I Oslo har arten tre kjente lokaliteter.

 

Oslobestanden telte 2600–3600 individer (ca. 220 i blomst) i år mot ca. 730 (ca. 50 i blomst), ca. 640 (ca. 160 i blomst), ca. 680 individer (56 i blomst) i 2012 og ca. 720 (112 i blomst) i 2011.

 

Det vites lite om artens utvikling de siste 50 årene. Artens tilstand i Oslo vurderes som stabil.

 

19.jpg

Klokkevintergrønnlokaliteter i Oslo som overvåkes av Norsk Naturarv.

Fargekoder: Hvitt < 10 individer, gul 11–100 individer, rødt 101–300 individer og lilla > 300 individer. Bilde: Statens kartverk.

 

 

Lokaliteter i Oslo

 

1. Maridalen        

20.jpg

Situasjonsbilde over plassering og utbredelse av klokkevintergrønn ved Maridalen.

Fargekode: Gul 11–100 individer. Bilde: Statens kartverk.

 

Lokalitet 1, Maridalen: 80 individer (alle sterile).

(GPS-koordinater: 59°59'47.92"N 10°45'33.00"Ø).

Sum lokalitet: 80 individer i år.

 

2. Blankvann

19.jpg

Situasjonsbilde over plassering og utbredelse av klokkevintergrønn ved Maridalen.

Fargekoder: Lilla > 300 individer. Bilde: Statens kartverk.

 

Lokalitet 2.1 Blankvann, Nordmarka: Ca. 1500–2500 (166 i blomst).

(GPS-koordinater: 60°01'24.87"N 10°39'44.16"Ø).

 

Lokalitet 2.2 Blankvann, Nordmarka: Ca. 100 (15 i blomst).

(GPS-koordinater: 60°01'29.90"N 10°39'53.00"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 1600–2600 individer i år mot ca. 670 i 2014.

 

Lokalitet 2.2 Blankvann, Nordmarka: 47 (15 blomstrende og 32 sterile).

(GPS-koordinater: 60°01'29.90"N 10°39'53.00"Ø).

 

3 Motjern, Nordmarka (ny for i år)

22.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av klokkevintergrønn ved Blankvann.

Fargekoder: Lilla > 300 individer. Bilde: Statens kartverk.

 

Lokalitet 3 Motjernet, Nordmarka: > 600 (Ca. 60 i blomst).

(GPS-koordinater: 60°1'49.10"N 10°38'53"Ø).

 

Sum lokalitet: > 600 individer.

 

Aksveronika

Veronica spicata

 

Rødlistestatus: Sårbar(VU).

 

21.jpg

Lokalitet 2.1.  Blankvann. 31.8.2015. Foto: Norsk Naturarv.

 

 

En lokalitet ble overvåket i 2015. Bestanden i Oslo teller omkring 4000 blomstrende individer på Oslo-øyene.

 

Aksveronika har de siste 50 årene vært i tilbakegang nasjonalt og lokalt. Artens tilstand i på Oslo-øyene vurderes som stabil.

 

 

Bleikøya

23.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av klokkevintergrønn ved Blankvann.

Fargekoder: Lilla > 300 individer. Bilde: Statens kartverk.

 

 

Bleikøya 1.1: Ca. 200 blomstrende individer.

Bleikøya 1.2: Ca. 350 blomstrende individer.

Bleikøya 1.3: Ca. 200 blomstrende individer.

Bleikøya 1.4: Ca. 150 blomstrende individer.

 

Sum lokaliteter: Ca. 900 blomstrende individer.

 

 

Kulturhistoriske planter

Bulmeurt

Hyoscyamus niger.

 

Rødlistestatus: Direkte truet (EN).

 

24.jpg

Lokalitet 3.2. Nakholmen. 20.6.2015. Foto: Norsk Naturarv .

 

 

Planten har i underkant av 50 lokaliteter i Norge hvorav i underkant av ti i Oslo. Tre lokaliteter ble overvåket i 2015. Bestanden i Oslo telte 141 individer i år mot 17 i 2014, 39 i 2013, 63 i 2012 og 52 i 2011. Svingninger av artsantall gjenspeiler naturlig variasjon.

 

Bulmeurt er den planten som fremviser størst svingninger i artsantall fra det ene året til det andre. Den kan telle opptil 80 blomstrende individer på samme lokalitet et år for så å forsvinne etter to til tre år for deretter å komme tilbake. Arten fremviser et tilsynelatende kaotisk artsantall. Det eneste mønsteret den fremviser er faste lokaliteter.

 

Oslo har angivelig rundt 20 % av den norske bestanden.

 

Bulmeurt har de siste 50 årene vært i tilbakegang nasjonalt og lokalt. Artens tilstand i Oslo vurderes som stabil.

 

 

25.jpg

Bulmeurtlokaliteter i Oslo som overvåkes av Norsk Naturarv .

Fargekoder: Hvitt < 10 individer, gul 11–100 individer og lilla > 300 individer. Bilde: Statens kartverk.

 

 

Heggholmen og Jakteskjær

 

26.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av bulmeurt på Heggholmen i 2015. .

Bilde: Statens kartverk.

 

1.1. Heggholmen

20 individer (alle i blomst).

GPS-koordinater: 59°52'58.71"N 10°42'50.25"Ø.

 

1.2. Heggholmen

6 individer (alle sterile).

 

Sum lokaliteter: 26 (20 i blomst).

 

2. Jakteskjær

27.jpg

Jakteskjær.  Bilde: Statens kartverk.

 

Ingen individer.

GPS-koordinater: 59°52'52.33"N 10°42'38.87"Ø.

 

Sum lokaliteter: Fire individer (tre i blomst og en sterile).

 

3. Nakholmen

28.jpg

Situasjonskart over plassering og utbredelse av bulmeurt på Nakholmen i 2015. .

Bilde: Statens kartverk.

 

3.1. Nakholmen

Ingen individer.

(GPS-koordinater: 59°53'28.63"N 10°41'32.44"Ø).

 

3.2. Nakholmen

115 individer (alle i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'23.36"N 10°41'34.12"Ø).

 

Sum lokaliteter: 115 individer (alle i blomst).

 

Mål 3) Frøbankbeholdning

Frøbanken består av følgende arter: Hvitmure (Tåsen, Oslo, 2000), legeløvehale (St. Hanshaugen, Oslo, 2001 og Norderhov, Ringerike, 2004), isop (Kroksund, Hole, 2004), legekattemynte (Frogner, Oslo, 2001) og giftkjeks (Tøyen, Oslo, 2004), eseltistel (Østfold, 2004) og ertevikke (Røyken, 2004).

            Frø fra hver art er kun innsamlet én gang.

 

Mål 4) Skjøtsel av verdifulle naturtyper

Se punkt 5.

 

  1. Restaurering av verdifulle natur- og vegetasjonstyper

Kalktørr- og fuktenger i naturreservatet på Bleikøya

 

Stiftelsen Norsk Naturarv har siden 2005 restaurert kalktørrenger på Bleikøya og Heggholmen for å ivareta truete naturtyper og rødlistearters biotoper. I 2012 ble fuktenga på Rambergøya tatt med i arbeidet.

Hver av engene på Bleikøya, Heggholmen og Rambergøya, som Norsk Naturarv restaurerer, er omtrent 15 mål store. Sammenlagt utgjør de omtrent 45 mål med enger.

Årlig blir engene slått med ryddesag, og høy og kvister brent på nærliggende strand. Engene på Bleikøya har årlig blitt slått siden 2005, med unntak av 2012 da de fikk et hvileår.

I tillegg til enger vedlikeholder Norsk Naturarv også en dam med stor og liten salamander på Bleikøya. Dammen ble rensket for vannplanter i år som i fjor.

Heggholmen og Rambergøya ble tatt ut av skjøtsel i år pga. uenighet med Fylkesmannens miljøvernavdeling som ønsker at stiftelsen skal bekjempe svartlistearten russesvalerot. Fylkesmannens miljøvernavdeling og stiftelsen Norsk Naturarv har ulik tilnærming og forståelse tilknyttet skjøtsel av enger der fremmede arter finnes.   

 

Bleikøya

29.jpg

Rødt område viser enger som ble slått i år. Blå prikk angir dam og svarte prikker bålplasser. Numrene viser plassering av områder beskrevet i tekst under.

Bilde: Statens kartverk.

 

1. Kalktørreng nordøst på Bleikøya

Delvis tørr- og fukteng. God bestand med aksveronika på svaene. Engen ble slått med ryddesag med krattkniv i august. Kvister og høy ble fjernet og brent i september. Engen utgjør fem mål.

30.jpg

 

2. Nedre eng nordøst på Bleikøya

Engen er frodig og ligger skyggefullt til. Dette gjenspeiler seg i vegetasjonen ved fravær av drakehode og andre kalktørrengarter, men med mer gress. I utkanten ligger det en tørreng med en stor drakehodebestand. Engen ble slått med ryddesag med krattkniv i august. Kvister og høy ble fjernet og brent i september. Engen utgjør tre mål.

32.jpg

 

3. Fukteng

Engen er frodig og fuktig. Vegetasjonen består av gress og et større felt med mjødurt.

Den ble slått med ryddesag med krattkniv i august. Området utgjør to mål.

31.jpg

 

4. Eng sydvest på øya

Tørrengen ble slått med ryddesag med krattkniv i august. Gress og oppslag ble rakt sammen og lagt i hauger nede ved standen. Engen utgjør et mål.

 

5. Salamanderdam

Dammen ligger på tunet på gården helt øst på øya. Den får alt vannet sitt fra nedbør og tilsig fra omgivelsene. Dammen ble påbegynt restaurert i 2006. I august i år ble det observert seks salamanderlarver i utkanten av dammen på et kvart stort område. Vannet i dammen var i år klart. Erfaring tilsier at dammen må renskes for andemat hvert år.

 

Vannvegetasjon (andemat) dannet i år en tynnere matte, ca. 2 cm, enn i fjor.

10 trillebårlass med vegetasjonen ble fjernet i august samt at oppslag ble fjernet

 

Bålbrenning

To bål ble brent 25. september. Høyet var tørt og det var flau vind fra nord. Bålene brant med lite røyk og bort fra øya. Brenning påførte ingen skade på omgivelsene.

33.jpg

 

6. Styremøter

I løpet av 2015 ble det avholdt tre styremøter.

 

7. Samarbeidspartner

Norsk Naturarv fortsetter samarbeidet med Naturhistorisk museum og George Japoshvili ved Entomologisk institutt, Agronomisk universitet i Georgia om overvåking og identifisering av insekter i Oslo kommune.

 

8. Økonomisk søknad Bystyret i Oslo vedtok i november i 2015 å bevilge kr 750.000 til Norsk Naturarv: Budsjett for Oslo kommune 2016: Miljø og samferdsel: Bymiljøetatens ramme omfatter avsetning til tilskudd på 69,3 mill. til følgende: « Norsk Naturarv – 750.000 » .

 

10. Bystyret i Oslo bevilget kr 750.000 til Norsk Naturarv

Bystyret i Oslo vedtok i desember i 2012 å bevilge kr 750.000 til Norsk Naturarv: Budsjett for Oslo kommune 2012 – bystyrets vedtak, punkt nr. 540, « - Norsk Naturarv - biologisk mangfold 750.000 » .

 

den,

 

 

 

________________               ________________               ________________  

Torbjørn Røberg                     Tor Øystein Olsen                  Lars Ove Hansen

Styrets leder                           Nestleder                                Styremedlem

 

________________

Sidsel W. Kvarteig 

Styremedlem


dot


blank

Blank

Årets

Insektrapport 2014

Les mer...


Insektrapport 2011

Se rapport 40 MB


Flaggermus i Oslokirker, mai 2009

Se rapport (PDF, 724Kb)


Insektrapport 2008
Insektsrapport
Se rapport (PDF, 40Mb)


Kvalitetssikring av observasjoner av spissnutefrosk ved tidligere kjente yngledammer i Oslo, våren 2008

Se rapport (PDF, 1,2Mb)


Registrering av amfibier i Oslo 2008

Se rapport (PDF, 384Kb)


Registrering og overvåking av utvalgte insektarter i Oslo kommune, 2007
Rapportforside
Se rapport (PDF, 2,3Mb)


Kartlegging av stor vannsalamander Triturus cristatus i Oslo somrene 2006 og 2007

Se rapporten (PDF, 2,4Mb)


Overvåking og registrering av insekter i Oslo kommune i 2006
Forside rapport 2006
Se rapport (PDF, 4Mb)


Overvåking og registrering av insekter i Oslo kommune i 2005
Rapportforside
Se rapport (PDF, 2,95Mb)

blank
Stiftelsen Norsk Naturarv, Selteveien 188, 3512 HØNEFOSS, Telefon: 90 62 76 14, e-post: odel@odel.no, Copyright: © Norsk Naturarv