Norsk Naturarv
blank
Hjem > Norsk Naturarv > Årsmelding >  Årsmelding 2010

Årsmelding 2010

Virksomhet og lokalisering
Norsk Naturarv er en stiftelse som arbeider med å formidle og ivareta naturarven, med lokalisering i Hole kommune.
 
Stiftelsen Norsk Naturarv samarbeider med Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
 
Redegjørelse for årsregnskapet
Stiftelsens drift er i hovedsak basert på bevilging fra Oslo kommune.
Det er ikke foretatt spesielle strategiske endringer i 2010 med tanke på satsningsområdene. Det er heller ikke foretatt vesentlige strukturelle endringer i 2010.

Bevilgningen 2009 var på kr 700 000.

Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Stiftelsen Norsk Naturarv sine eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat pr 31.12.2010.

Fortsatt drift
I samsvar med regnskapslovens § 3-3 bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet.
 
Arbeidsmiljø
Styret mener arbeidsmiljøet i stiftelsen er tilfredsstillende. Det har ikke vært skader eller ulykker i forbindelse med oppdrag som er utført i 2010.
 
Ytre miljø
Stiftelsen forurenser ikke det ytre miljøet.

Likestilling

Stiftelsen har ingen faste ansatte. Styret består av en kvinne og tre menn.

1. Styret

Leder Torbjørn Røberg

Selteveien 188

3512 HØNEFOSS    

Nestleder Tor Øystein Olsen

Konvallveien 67

2742 GRUA

Styremedlem Lars Ove Hansen

Sparavollen 23

3021 DRAMMEN

Styremedlem Camilla Torgersen

Brovollvegen 68

2740 ROA

2. Visjon

Formidle kunnskap, skape forståelse og vekke interesse for norsk natur, og arbeide praktisk for å bevare truete arter og rehabilitere naturtyper.

3. Mål 2010

Norsk Naturarv har som formål å bevare og formidle landets naturarv. Stiftelsen arbeider også aktivt for å sikre og restaurere artsmangfoldet i natur- og kulturlandskap.

Norsk Naturarv har følgende arbeidsoppgaver:

  1. Gjenoppbygging og rehabilitering av leveområder for truete arter
  2. Overvåking av truete arter
  3. Frøbankprosjekt
  4. Skjøtselstiltak tilknyttet verdifulle naturtyper
  5. Medier
  6. Nettstedet: www.naturarv.no

 1) Gjenoppbygging og rehabilitering av leveområder for truete arter

Tap av biologisk mangfold omtales som en av verdens store utfordringer. Et viktig ledd i det å ivareta arter, er å sikre deres leveområder og å forvalte leveområder som er viktige for artsmangfoldet.

I henhold til Konvensjonen om biologisk mangfold (Riokonvensjonen), som Norge ratifiserte i 1992, har vi som nasjon forpliktet oss til å følge den. Norge var en drivkraft bak Konvensjonen om biologisk mangfold og har derfor et spesielt ansvar for å gjennomføre den.

Et av de viktigste punktene i denne konvensjonen er vektleggingen av bevaring av artsmangfoldet. To viktige tiltak for å bevare artsmangfoldet, er å fremme vern av økosystemene og å opprettholde levedyktige bestander av arter i deres naturlige omgivelser. Hvert land skal, så langt det er mulig og hensiktsmessig, overvåke, beskytte og iverksette tiltak i områder med særlig betydning for artsmangfoldet. Videre har vi forpliktet oss til å rehabilitere og gjenopprette ødelagte økosystemer, samt til å fremme gjenoppbygging og rehabilitering av truete arter innenfor eller utenfor beskyttete områder.

 2) Overvåking av truete arter

For å kunne forvalte naturarven gjennom å bevare truete arter er det avgjørende å vite om bestemte arter er til stede, hvor mange bestander som finnes og hvor store de er. En annen viktig faktor er den enkelte lokalitets miljøtilstand. Dette er avgjørende når arter velges ut for gjenoppbygging og rehabilitering. Videre er overvåking viktig for å bedømme tiltakets effekt.  

3) Frøbankprosjektet

En del av arbeidet med det å bevare naturarven gjennom å ta vare på utrydningstruete arter går ut på å samle inn og bygge opp et lager med frø fra direkte truete og sårbare planter. I tillegg er det samlet inn frø fra arter som består av få individer nasjonalt og som ikke er vurdert for rødlisten. Hensikten med frøbanken er å sikre utvalgte arter deres overlevelse i tilfelle de skulle forsvinne. Dessuten brukes frøbanken til å øke forekomster av kulturhistoriske planter ved at innsamlete frø dyrkes i urtehager.

4) Skjøtselstiltak tilknyttet verdifulle naturtyper

Ulike naturtyper representerer mangfoldet av naturarven. Mange av dem er skapt av menneskets høsting av naturen ved bruk av beitedyr og slått. Når den tradisjonelle driften legges om, medfører dette at områder gror igjen eller plantes til, og at driften intensiveres eller legges om til annen drift.

Stiftelsen fokuserer på naturtyper representert gjennom hevdet natur som slåtteenger og beitemark. Skjøtselstiltak vil bli iverksatt der hvor det finnes truete og verdifulle naturtyper og der hvor naturtypene er levested for helt spesielle arter.

5) Medier

Opplysninger om Norsk Naturarvs arbeid er viktig i forbindelse med formidling av hva naturarvens mangfold består av og i forbindelse med synliggjøring av stiftelsens arbeid.

6) Nettstedet: www.naturarv.no

En viktig kilde til informasjon om den norske naturarven er stiftelsens nettsted.

4. Vurdering av måloppnåelse

Mål 1) Gjenoppbygging og rehabilitering av truete arter

     Amfibier

  • Stor salamander (VU): Restaurering av gytedam for stor salamander på Bleikøya videreføres. Rotskudd fra piletrær felt i 2006 var små og ble stående i år. Dammen hadde god vannstand gjennom hele sommeren. Vannet er klart og uten algematte, men med enkelte vannplanter.

     

  • Liten salamander (NT): Gytedam med liten salamander på Bleikøya ble fullrestaurert i 2006. Rotskudd fra piletrær felt i 2006 var små og ble stående i år. Dammen hadde god vannstand gjennom hele sommeren. Vannet er klart og uten algematte, men med enkelte vannplanter.  

Overgrodd vannfylt søkk i steinbruddet som går tvers over Bleikøya Ø på øya ble påbegynt restaurer i 2010. Grener fra trærne omkring ble saget og klippet av for å gjøre dammen mer lysåpen. Kvister på bakken ble ryddet vekk.

Insekter

Lakrismjeltblåvinge (CR): Arten er ikke påvist på øyene i Oslo, men lever på naboøyene i Asker og Bærum (Borøya, Brønnøya, Nesøya og Ostøya). Larvene er avhengige av lakrismjelt som står på Bleikøya og Heggholmen. Voksne individer suger nektar av engplanter. Eng S på Heggholmen ble ikke slått i år. Se punkt 6. Kalktørreng S på Heggholmen.

 

Bestanden med lakrismjelt har økt i antall og utbredelse. Skogbryn ut mot kalktørreng V på Bleikøya som ble påbegynt restaurert i 2007 fikk et hvileår. Dette området har en god bestand med lakrismjelt. Måloppnåelsen med tidligere års skjøtsel ser ut til å være nådd. Bestanden med lakrismjelt er sterk, og området får hvile.

  • Alantfjærmøll (EN): Arten er påvist på Bleikøya, Lindøya, Nakholmen og Bygdøy. Arten er avhengig av krattalant som står på Bleikøya. Eng NØ på Bleikøya ble slått med ryddesag i september.

     

  • Alantstengelvikler (EN): Arten har vært observert bare på Malmøya de senere årene. Arten er avhengig av krattalant, som vokser på Bleikøya. I tilfelle sommerfuglen ikke lever der, kan restaureringen på Bleikøya og Heggholmen bidra til at den utvider sitt leveområde. Eng NØ på Bleikøya ble slått med ryddesag.

     

  • Liten lakrismjeltsekkmøll (EN): Arten er påvist på Bleikøya, Lindøya og Bygdøy. Gnagmerker på lakrismjelt er funnet på Heggholmen og Hovedøya. Arten er avhengig av lakrismjelt som står på Bleikøya og Heggholmen.

Eng S på Heggholmen ble ikke slått i år. Se punkt 6. Kalktørreng S på Heggholmen.

I år fortsatte rehabiliteringen av kalktørreng V på Bleikøya som ble påbegynt i 2007. I området inn mot skogen finnes det en god bestand med lakrismjelt. Lokaliteten gjøres mer lysåpen. I tilfelle sommerfuglen ikke lever på Bleikøya og Heggholmen, kan restaureringen på disse to naboøyene bidra til at den utvider sitt leveområde.

           Markmalurtøyelokkmøll (VU): Arten er observert på Malmøya og i Ekebergskråningen. Det er derfor sannsynlig at møllen også lever på Bleikøya og Heggholmen. Arten er avhengig av markmalurt, som står på Bleikøya. I tilfelle sommerfuglen ikke lever på Bleikøya og Heggholmen, kan restaureringen på disse to øyene bidra til at den utvider sitt leveområde. Eng NØ på Bleikøya ble slått med ryddesag med krattkniv i september. Enger N på Heggholmen ble slått med ryddesag med krattkniv i september.

  • Drakehodeglansbille (EN): Arten er påvist på Bleikøya, Bleikøykalven og Hovedøya. Arten er avhengig av planten drakehode. Bleikøya har Oslos største forekomst av denne arten NØ på øya. Denne kalktørrengen ble påbegynt restaurert med full slått i 2005. Dette resulterte i en åpen eng, men det førte også til at forekomsten av drakehode i 2006 tilsynelatende ble noe redusert. 2010 var et år preget av god blomstring. Vånden hadde i 2009 gravd omfattende ganger og tilsynelatende spist røttene til drakehode slik at bestanden var redusert. I år var engen preget av store forekomster av drakehode i den omrotete jorden. Om dette skyldes ettervekst av eldre planter eller spiring fra frøsetting er uvisst. Disse plantene sto ikke i blomst. Bestanden av drakehode er ikke svekket fra fjorårets jordrotteaktivitet, tvert om ser det ut til at drakehode bestanden ble fornyet og begunstiget av våndens store aktivitet.

     

    Kalktørreng med drakehode SØ på Bleikøya ble påbegynt restaurert i 2006. Oppslag ble i år fjernet med greinsaks.

     

    I år fikk kalktørreng V på Bleikøya som ble påbegynt i 2007, et hvileår. Vånden hadde her i 2009 tilnærmet utradert hele bestanden med drakehode og andre busker. Jorden ble endevendt og få individer med drakehode finnes.

     

    Kalktørreng S på Heggholmen her en liten bestand med drakehode. Denne engen ble påbegynt restaurert med full slått i 2005. Engen ble ikke slått i år. Se punkt 6. Kalktørreng S på Heggholmen.

     

  • Klapregresshoppe(VU): Arten har vært observert bare på Malmøya de senere årene. Det er sannsynlig at gresshoppen også lever på Bleikøya og Heggholmen, siden miljøet her er likt miljøet på Malmøya. I tilfelle gresshoppen ikke lever på disse to øyene, kan restaureringen her bidra til at den utvider sitt leveområde. Eng NØ på Bleikøya ble slått med ryddesag i september. Enger N på Heggholmen ble ryddet for syrin og slått med ryddesag i september.

                           

  • Sangsikade (VU): Arten har vært observert bare på Hovedøya og Malmøya de senere årene. Det er sannsynlig at sikaden også lever på Bleikøya og Heggholmen, siden miljøet her er likt miljøet på Hovedøya og Malmøya. I tilfelle sikaden ikke lever på disse to øyene, kan restaureringen her bidra til at den utvider sitt leveområde. Enger Ø på Bleikøya ble slått med ryddesag med krattkniv i september. Enkelte busker og småtrær får stå, da sangsikaden trives med å klatre i kratt og bregner. Enger N på Heggholmen ble ryddet for syrin og slått med ryddesag med krattkniv i september.

     

  • Slåpetornstjertvinge (NT): Arten er observert av Norsk Naturarv på Bleikøya. En av larvens vertsplanter, slåpetorn, er stedvis vanlig på Bleikøya. Når stiftelsen legger vekstforholdene bedre til rette for slåpetorn, vil forhåpentligvis slåpetornstjertvinge også få bedre kår under larvestadiet. Slåpetornens livsvilkår forbedres ved at dens konkurrenter fjernes systematisk. Slåpetorn favoriseres ved at den i begrenset grad slås med ryddesag og ved at den får lov til å bli stående ved knauser og i skogbryn. På egnete steder der det ikke slås, fjernes vanlige krattarter til fordel for slåpetorn.

     

    Planter

  • Hvitmure (CR): Bestanden på Tåsen fikk et hvileår. Arten ser ikke ut til å trives med årlig slått.

     

  • Bulmeurt (EN): Strandenger S og Ø på Heggholmen fikk hvile i år. Se punkt 6. Kalktørreng S på Heggholmen.

     

  • Krypjonsokkoll (EN): Bestanden er stabil og vurderes ut fra utvalgte lokaliteter å telle omkring 1000 blomstrende individer. Ingen skjøtsel ble foretatt da det ble vurdert som unødvendig.

     

  • Drakehode (VU): Eng S på Heggholmen ble ikke slått i år. Se punkt 6. Kalktørreng S på Heggholmen.

Eng NØ på Bleikøya ble påbegynt restaurert med full slått i 2005. Dette resulterte i en åpen eng, men det førte også til at antall drakehoder ble redusert. I år ble engen ryddet kun ved at oppslag av busker og trær ble fjernet med ryddesag i september. Eng SØ på Bleikøya ble påbegynt restaurert med full slått i 2006. Områder med drakehode ble ikke slått. Eng V på Bleikøya med drakehode ble påbegynt restaurert i 2007. Vånden hadde her i 2009 tilnærmet utradert hele bestanden med drakehode og andre busker. Jorden ble endevendt og få individer med drakehode finnes. Engen fikk derfor et hvileår.

  • Hundetunge (NT): Strandenger V på Heggholmen fikk hvile i år.

     

    Kulturhistoriske planter

  • Legekattemynte (CR): Norsk Naturarv hadde 40 individer i sin urtehage på Ringerike.

     

  • Legeløvehale (EN): Norsk Naturarv hadde ingen individer av legeløvehale fra Oslo-bestanden i sin urtehage på Ringerike, men har 20 individer fra Ringerike-bestanden.

     

  • Hunderot (ingen rødlistestatus): Norsk Naturarv hadde 30 individer i sin urtehage på Ringerike.

     

    Mål 2) Overvåking av truete arter

     

    Insekter

    Norsk naturarv samarbeider med Nasjonalt senter for insektskartlegging ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo for å kartlegge og overvåke utvalgte insektsarter og potensielle biotoper for disse i Oslo kommune. Samarbeidet begynte i 2005.

    Felt­arbeidet i 2010 ble utført av Naturhistorisk museum.

  • Lakrismjeltblåvinge (CR): Arten er ikke observert. Bygdøy ble undersøkt (UTM-koordinater 32VNM980435). I Norge er arten registrert 23 ganger.

     

  • Atlantfjærmøll (EN): Arten er funnet på Bleikøya (UTM-koordinater 32VNM975404 og 32VNM973403), Lindøya (32VNM95454014, 32VNM955402, 32VNM95914069 og 32VNM9545014), Nakholmen (32VNM94634039) og Bygdøy (32VNM942432) (funnet etter 2005). Larver ble gjenfunnet på Bygdøy og Lindøya i 2008. I Norge er arten registrert 21 ganger. 10 av disse registreringene er foretatt av Naturhistorisk museum etter at Norsk Naturarv bevilget penger til museet for å overvåke rødlistete insekter.

     

  • Atlantstengelvikler (EN): Arten er ikke observert. I Norge er arten registrert 7 ganger.

     

  • Heroringvinge (EN): Arten er ikke observert. Sist observert i Oslo i 1917. I Norge er arten registrert 66 ganger.

     

  • Liten lakrismjeltsekkmøll (EN): Arten ble for første gang påvist i Oslo kommune (Bleikøya og Lindøya) i 2005 og deretter (Bygdøy (UTM-koordinater 32VNM93064275, 32VNM94204310 og 32VNM942431) i 2006 av Naturhistorisk museum. Norge er arten registrert 20 ganger. 8 av disse registreringene er foretatt av Naturhistorisk museum etter at Norsk Naturarv bevilget penger til museet for å overvåke rødlistete insekter.

     

  • Markmalurtøyelokkmøll (VU): Arten er ikke observert. I Norge er arten registrert 20 ganger.

     

  • Drakehodeglansbille (EN): Arten ble for første gang påvist i Oslo kommune (Hovedøya (UTM-koordinater 32VNM973409 og32VNM967409) i 2005) av Naturhistorisk museum. I 2006 ble den påvist på Bleikøya (UTM-koordinater 32VNM97084021) og Bleikøykalven. I Norge er arten registrert 14 ganger. Åtte av disse registreringene er foretatt av Naturhistorisk museum etter at Norsk Naturarv bevilget penger til museet for å overvåke rødlistete insekter.

     

  • Solblomengmøll (EN): Arten ble påvist i Oslo, Maridalen (UTM-koordinater 32VNM98015224), i 2007 av Naturhistorisk museum. Norsk Naturarv bevilget penger til museet for å overvåke rødlistete insekter. I Norge er arten registrert 11 ganger.

     

  • Klapregresshoppe(VU): Arten er ikke observert. I Norge er arten registrert 20 ganger.

     

  • Sangsikade (VU): Arten er observert på Hovedøya i 2005 og 2006, men ble ikke påvist i 2007 av Naturhistorisk museum. I Norge er arten registrert 28 ganger. Seks av disse er foretatt i Oslo.

     

  • Lindepraktbille (EN): Arten er ikke gjenfunnet. I Norge er arten registrert 6 ganger.

     

Planter

Norsk Naturarv kartlegger og overvåker utvalgte plantearter og potensielle biotoper for disse i Oslo kommune. Stiftelsen samarbeider med botanikere og lokalkjente som utfører arbeidet.

 

Felt­arbeidet i 2010 ble utført av Roman Gramsz og Joanna Potocka.

  • Hvitmure (CR): Arten teller 44 individer: 19 blomstrende og 25 sterile.

    Arten har to lokaliteter i Oslo (hvorav en utplantet på Ekeberg). Bestanden som overvåkes er den opprinnelige og ligger på Tåsen (GPS-koordinat 05946852–6640532).

     

    Norge har arten fire lokaliteter. Tilstanden er stabil. Arten har de siste 50 årene vært i sterk tilbakegang nasjonalt og lokalt.

     

  • Knottblom (CR): Arten teller 71 individer: 56 blomstrende og 15 sterile fordelt på tre lokaliteter i Nordmarka.

     

    Karrusputten består av tre dellokaliteter. Dellokalitet 1: Ni blomstrende individer (GPS-koordinat 0592795–6655204). Dellokalitet 2: 14 blomstrende individer og syv sterile (GPS-koordinat 0592768–6655275). Dellokalitet 3: 0 individer (GPS-koordinat 0592713–6655172). Arten ble i år gjenfunnet på i Holbekken, lokalitet 2. Her ble det funnet tre blomstrende individer (GPS-koordinat 0593174-6655049).

     

    Det er lett etter knottblom på Lusetjern, lokalitet 3, men uten resultat. I tillegg ble det lett på omliggende myrer innenfor en ring med ytterkantene Finnerud–Kobberhaughytta–Blankvannsbråten–Slakteren–Svartor. Myrer langs veien fra Finnerud–Øyvannet til veiens slutt, vest for Vestre Fyllingen, og på myrene Stormyra og Smedmyra. Alle de undersøkte myrene er merket med H4 og H5 ”Vegetasjonskart over Oslo” Tryvann. Undersøkelsen førte til at en ny lokalitet ble funnet: Lokalitet 4 (navnløs myr (merket med H5 på vegetasjonskar)t). Bestanden telte her 30 blomstrende individer og åtte sterile (GPS-koordinat 0592362–6655152). I Norge har arten få lokaliteter. Artens tilstand i Nordmarka betegnes som sterk og stabil.

     

  • Krypjonsokkoll (EN): Arten har to lokaliteter bestående av 21 dellokaliteter. Ved telling i 2007 frem kom det 1097 blomstrende individer.  Forholdet mellom blomstrende og sterile er omtrent 1:7. Anslått bestand: Omkring 7700 i Oslo kommune.

     

    Det har liten hensikt å gjennomføre en tilsvarende undersøkelse. Fire uvalgte lokaliteter i Nesseterdalen ble derfor overvåket i 2010.

    Dellokalitet 1.1: 110 blomstrende individer (GPS-koordinat 0598856–6660530).

    Dellokalitet 1.2: 112 blomstrende individer (GPS-koordinat 0598782–6660623).

    Dellokalitet 1.3: 119 blomstrende individer (GPS-koordinat 0598837–6660905).

    Dellokalitet 1.4: 68 blomstrende individer (GPS-koordinat 0598045–6659797).

     

    I tillegg ble lokaliteten på Gørjehøgda overvåket. Lokaliteten består her av 45 blomstrende individer (GPS-koordinat 0596610–6660081). I Norge har arten tre kjente lokaliteter. Tilstanden bør betegnes som stabil.

     

  • Drakehode (VU): Arten har omtrent 20 kjente lokaliteter i Oslo. 5 lokaliteter, bestående av 18 dellokaliteter, ble overvåket i 2010. Bestanden anslås å telle ca. 3500 individer. Tilstanden bør betegnes som stabil og i fremgang grunnet skjøtselsarbeid utført av Norsk Naturarv. I Norge har arten angivelig mellom 30 og 100 lokaliteter.

Bleikøya

Lokalitet Bleikøya 1: Ca. 220 individer (GPS-koordinat 0597510–6640509).

Lokalitet Bleikøya 2: Ca. 500 individer (GPS-koordinat 0597501–6640403).

Lokalitet Bleikøya 3: Fire individer (GPS-koordinat 0597408–6640452).

Lokalitet Bleikøya 4: Ca. 500 individer (GPS-koordinat 0597312–6640427).

Lokalitet Bleikøya 5: Ca. 150 individer (GPS-koordinat 0597188–6640279).

Lokalitet Bleikøya 6A: Ca. 250 individer (GPS-koordinat 0597089–6640195).

Lokalitet Bleikøya 6B: Fire individer (GPS-koordinat 0597083–6640195).

Lokalitet Bleikøya 7: Ca. 150 individer (GPS-koordinat 0597048–6640205).

Lokalitet Bleikøya 8: Ca. 90 individer (GPS-koordinat 0597343–6640338).

Lokalitet Bleikøya 9 (ny for i år): Ca. 20 individer. (GPS-koordinat ikke oppgitt).

Nakholmen

Lokalitet Nakholmen 1: Ca. 450 individer (GPS-koordinat 0594654–6640367).

Lokalitet Nakholmen 2: Ca. 250 individer (GPS-koordinat 0594959–6640398).

Lokalitet Nakholmen 3: Ca. 380 individer (GPS-koordinat 0594638–6640232).

Lokalitet Nakholmen 4: Utilgjengelig. Inngjerdet privat eiendom.

Lokalitet Nakholmen 5: Ca. 70 individer (GPS-koordinat 05946852–6640532).

Heggholmen

Lokalitet Heggholmen 1: Ca. 260 individer (GPS-koordinat 0595807–6655380).

Svartor

Lokalitet Svartor 1: Ca. 40 individer (GPS-koordinat 0591830–6655376).

Lokalitet Svartor 2: Ca. 30 individer (GPS-koordinat 0591945–6655497).

Blankvann

Lokalitet Blankvann 1 (ny for i år): To individer (GPS-koordinat 0592849–6655678).

 

Klokkevintergrønn (ingen rødlistestatus): To lokaliteter i Oslo.

Lokalitet 1, Maridalen: Fire blomstrende individer.

Lokalitet 2, Blankvann, Nordmarka (GPS-koordinat 0592655–6655222): 110 blomstrende og omtrent 400 vegetative individer.

I Norge har arten få kjente lokaliteter.

 

Kulturhistoriske planter

Legekattemynte (CR): Arten har en lokalitet i Oslo, for øvrig Norges eneste ville lokalitet. Bestanden besto av tre sterile individer. Planten har vært i sterk tilbakegang. Tilstanden er kritisk. Arten er sikret i Norsk Naturarvs frøbank og i tre urtehager der dagens planter har sitt opphav i frø hentet fra bestanden i Oslo.

 

Bulmeurt (EN): Arten har flere kjente lokaliteter i Oslo. Norsk Naturarv overvåker seks av disse. Bestandens antall varierer mye fra det ene året til det andre. I år telte den 17 blomstrende individer.

 

Mål 3) Frøbankbeholdning

Frøbanken består av følgende: Legeløvehale (Norderhov, Ringerike og St. Hanshaugen, Oslo), isop (Kroksund, Hole), legekattemynte og giftkjeks (Tøyen, Oslo), eseltistel (Østfold) og ertevikke (Røyken).

 

Mål 4). Skjøtsel av verdifulle naturtyper

Se punkt 6.

 

Mål 5) Medier

Mål 6) Nettstedet: www.naturarv.no

Det arbeides regelmessig med å forbedre nettstedet og å legge ut flere artikler. Dette er et ledd i stiftelsens visjon om å formidle kunnskap, skape forståelse og å vekke interesse for norsk natur og naturvitenskap. Antall besøkende på nettstedet øker hvert år. I 2010 hadde nettstedet 361 915 treff og 71 549 besøkende.

 

5. Styremøter

I løpet av 2010 har det blitt avholdt fire styremøter.

 

6. Restaurering av verdifulle natur- og vegetasjonstyper i 2010

Følgende 24 mål rehabiliteres, vedlikeholdes eller gis økonomisk støtte ved skjøtselstiltak: Kalktørrenger og fuktenger på Bleikøya (14 mål), kalktørrenger på Heggholmen (10 mål).

 

2010 var sjette året det ble utført restaurering av enger på Bleikøya og Heggholmen.

Øvre kalktørreng NØ på Bleikøya

Oppslag fra fjernete trær og busker ble slått med ryddesag. I og med at det kan tyde på at forekomsten av drakehode går tilbake ved hyppig slått, ble ikke hele den øvre delen av engen slått i år. Områder ned mot vann i N ble ryddet med greinsaks. Oppslag ble fjernet og brent. Dette utgjør fire mål. Restaurering ble påbegynt i 2005.

Nedre kalktørreng NØ på Bleikøya

Denne engen er frodigere enn den øvre. Dette gjenspeiler seg i vegetasjonen ved fravær av drakehode og andre kalktørrengarter, men med mer gress.

Engene ble slått med ryddesag med krattkniv i september. Gress og oppslag ble rakt sammen og siden brent. Dette utgjør fire mål. Restaurering ble påbegynt i 2005.

Fukteng på Bleikøya

Området V for dammen fikk hvile i år.

Øvre kalktørreng SØ på Bleikøya

Enger SV for tunet fikk hvile i år.

Kalktørreng N på Bleikøya

Eng rett S for brygge mot Ø. Området ble ryddet med motorsag september. Stokker og grener ble båret ut. Ved ble lagt i vedhaug ved tunet og grener ble brent på stranden. Ryddet område utgjør omtrent et halvt mål. Restaurering ble påbegynt i 2009.

Kalktørreng V på Bleikøya

Neset lengst mot V fikk hvile i år. Vånden har gravd mye i området og spist området tilnærmet fritt for vegetasjon i 2009.

Kalktørreng S på Heggholmen

Øya har stort botanisk artsmangfold med bl.a. drakehode. Kalktørrengen er vurdert som regionalt verneverdig. Årsaken er at Norsk Naturarv ikke kunne slå den før i august. Dette syntes Friluftsetaten var for sent mht. å få fjernet russesvalerot. Friluftsetaten ønsket derfor å skjøtte området. Dette medførte at de overtok skjøtsel av engen. Området ble delvis luket for russesvalerot. Den østre delen av engen, der det står en stor bestand med russesvalerot på omtrent et halvt mål, ble ikke luket og plantene fikk spre sine frø. Hele engen for øvrig fikk stå og gro igjen slik at rotskuddene fra tidligere felte trær nådde en høyde på en meter. 

Kalktørreng N på Heggholmen

Øya har lite botanisk artsmangfold, men arter som oslosildre, som er en norsk ansvarsart, medfører at området klassifiseres som regionalt verneverdig.

Området er tilnærmet gjengrodd med syrin. Mellom dem står det fortsatt flere interessante engplanter.

I likhet med tidligere år ble dette også i 2010 sprøytet glyfosat inn i syriner. Dette ble utført i år ved å kappe ned buskene og tilføre snittflaten omtrent 1 ml glyfosat. Bare syriner bar tegn etter påvirkning av glyfosat. Omtrent to mål ble slått med ryddesag. Arbeidet ble utført i september. Området utgjør elleve mål. Dette var fjerde års restaurering.

Salamanderdam Ø på Bleikøya

Gytedam med stor salamander og liten salamander ble fullrestaurert i 2006. I 2007 begynte vedlikeholdet av dammen. Se for øvrig punkt 4. Vurdering av måloppnåelse: Mål 1) Gjenoppbygging og rehabilitering av truete arter: Stor salamander og liten salamander.

Salamanderdam NØ på Bleikøya

I steinbruddet som går tvers over øya ligger det et vannfylt søkk. Stedet er i dag overgrodd med trær og busker. Folk på øyen forteller at da dammen var åpen så var det salamandre i den. I 2010 begynte restaurering av dammen. Se for øvrig punkt 4. Vurdering av måloppnåelse: Mål 1) Gjenoppbygging og rehabilitering av truete arter: Stor salamander og liten salamander.

7. Arter nye for Norge

Under overvåking av utvalgte rødlistearter blir det gjort en del bifangst av andre arter. Dette medfører blant annet at det hvert år blir påvist arter som er nye for Norge. Oversikten er ikke klar.

8. Samarbeidspartner

Norsk Naturarv fortsetter samarbeidet med Naturhistorisk museum om overvåking av insekter i Oslo kommune.

9. Økonomisk søknad

Norsk Naturarv sendte i år søknad til Rådhuset om bevilgning til stiftelsen.

10. Bystyret i Oslo bevilget kr 700.000 til Norsk Naturarv

Bystyret i Oslo vedtok i desember i 2009 å bevilge kr 700.000 til Norsk Naturarv: Budsjett for Oslo kommune 2009 – bystyrets vedtak, punkt nr. 540, «- Norsk Naturarv 700.000».

 

den,

 

 

________________               ________________               ________________  

Torbjørn Røberg                     Tor Øystein Olsen                  Lars Ove Hansen

Styrets leder                           Nestleder                                Styremedlem

________________

Camilla Torgersen

Styremedlem

 

 

 

 

 

dot


blank

Blank

Årets

Insektrapport 2014

Les mer...


Insektrapport 2011

Se rapport 40 MB


Flaggermus i Oslokirker, mai 2009

Se rapport (PDF, 724Kb)


Insektrapport 2008
Insektsrapport
Se rapport (PDF, 40Mb)


Kvalitetssikring av observasjoner av spissnutefrosk ved tidligere kjente yngledammer i Oslo, våren 2008

Se rapport (PDF, 1,2Mb)


Registrering av amfibier i Oslo 2008

Se rapport (PDF, 384Kb)


Registrering og overvåking av utvalgte insektarter i Oslo kommune, 2007
Rapportforside
Se rapport (PDF, 2,3Mb)


Kartlegging av stor vannsalamander Triturus cristatus i Oslo somrene 2006 og 2007

Se rapporten (PDF, 2,4Mb)


Overvåking og registrering av insekter i Oslo kommune i 2006
Forside rapport 2006
Se rapport (PDF, 4Mb)


Overvåking og registrering av insekter i Oslo kommune i 2005
Rapportforside
Se rapport (PDF, 2,95Mb)

blank
Stiftelsen Norsk Naturarv, Selteveien 188, 3512 HØNEFOSS, Telefon: 90 62 76 14, e-post: odel@odel.no, Copyright: © Norsk Naturarv